Kvitknausing
Grimmia pulvinata
Kvitknausing er en av få arter i slekta som har en tydelig sørlig lavlandsutbredelse. Arten vokser på kalkrike, eksponerte lokaliteter på åpen kalkmark, men også på menneskeskapte substrater som betong.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Kvitknausing vokser i små, karakteristisk hvitlodne, tuer, som blir mer grønne i fuktig tilstand. Bladet er bredest et stykke nedenfor midten og smalner deretter av til en nokså bred bladspiss. Ytterst sitter en lang, nærmest utannet fargeløs hårspiss. Bladplaten er for det meste 1 cellelag tykt, men den tilbakebøyde bladkanten er 2 cellelag tykk. Sporofytter forekommer oftest rikelig og sporehusene sitter på bøyde skaft. Kvitknausing har få forvekslingsarter i sitt habitat, men fjordknausing G. laevigata kan tenkes å opptre sammen med kvitknausing. Denne arten har imidlertid ikke kjølede blad og har en kortere bladplate. Andre aktuelle forvekslingsarter er foreløpig ikke påvist i Norge.
Økologi
Kvitknausing er sterkt knyttet til kalkrike, varme og solrike lokaliteter i lavlandet. Den trives både på kalkstein og på menneskeskapte substrater som murvegger eller gamle murbygninger.
Utbredelse
Arten forekommer spredt til nokså vanlig på kalkrikt substrat i et belte langs kysten nord til Trondheimsfjorden.