Fjordknausing er en sterkt hvitlodden art som vokser i lave tuer på varme, tørre blokker og sva i åpent lende. Den har en noe oppstykket utbredelse i Norge, men et kjerneområde i indre Sogn.    

Kjennetegn

Fjordknausing har korte, noe skålforma blad som i likhet med noen andre arter i slekta har en nokså bred bladspiss (den grønne delen av bladet). Den fargeløse spissen er imidlertid lang og tydelig tannet. Bladet i tverrsnitt er tydelig tosjiktet og har en karakteristisk avrundet form uten kjøl, noe som skiller den fra blant annet den liknende kvitknausing G. pulvinata. Det er ikke mange andre arter i slekta som har liknende bladform og tverrsnitt som fjordknausing, men flere kan ligne habituelt når man ser en tue ute i naturen. Flere andre arter kan bli nokså små og kompakte når de vokser like tørt som fjordknausing og det kan være vanskelig å skille artene uten å se grundig på bladform med ei god lupe. Sporofytter er ikke vanlig, men er sett i Lærdal. Sporehuset er smalt ovalt og sitter på nokså korte, opprette stilker.  

Økologi

Fjordknausing er knyttet til eksponerte tørre berg og blokker med middels baserik berggrunn. Arten er funnet på ulike typer berggrunn, men ser ut til å foretrekke vulkanske bergarter som rombeporfyr og monzonitt.

Utbredelse

Arten har en noe oppstykket utbredelse i Norge, men den er nokså anonym og kan være oversett. Den er imidlertid varmekjær og sterkt knyttet til lavlandet i Sør-Norge.

Forvekslingsarter

Fjordknausing skiller seg fra den liknende kvitknausing G. pulvinata blant annet ved at bladet i tverrsnitt er tydelig tosjiktet og har en karakteristisk avrundet form uten kjøl. Det er ikke mange andre arter i slekta som har liknende bladform og tverrsnitt som fjordknausing, men flere kan likne habituelt når man ser en tue ute i naturen. Flere andre arter kan bli nokså små og kompakte når de vokser like tørt som fjordknausing og det kan være vanskelig å skille artene uten å se grundig på bladform med ei god lupe.