1. Arter på nett
  2. Moser
  3. Bladmoser Bryophyta Schimp.
  4. Tannmoser Bryopsida Rothm.
  5. Knausmoseordenen Grimmiales M. Fleisch.
  6. Knausmosefamilien Grimmiaceae Arn.
  7. Gråmoseslekta Racomitrium Brid.

Svagråmose Racomitrium macounii Kindb.

Forrige Opp Neste
Svagråmose.
Creative Commons Attribution | Kristian Hassel

Tue på svaberg i flomsonen langs en elv.

Svagråmose vokser eksponert på mineraljord, klipper og blokker på sure så vel som kalkrike underlag i rødbrune til rustbrune matter med ugreinede eller sparsomt forgreinede skudd. Svagråmose har en kort, fintannet fargeløs hårspiss.

Kjennetegn

Over til venstre: Bladbasis. Over til høyre: Bladspiss. Under: Bladform.

Svagråmose vokser i rødbrune til rustbrune matter, gjerne med opprette ugreinede eller sparsomt forgreinede skudd på opptil 6 cm. Bladene er bredest ved basis og gradvis avsmalnende mot en kort, fargeløs, fintannet hårspiss. Bladnerven er tydelig avgrenset og i bladets midtre del 3–4 cellelag tykk og 3–4 celler bred på bladets overside. Bladkanten er 2 cellelag tykk og 2–4 celler bred, og ofte tilbakebøyd bare på ene siden. Bladplaten er som regel ett cellelag tykk og uten papiller. Bladcellene er tydelig bølgete, kvadratiske til kort rektangulære i bladets midtre del og mer langsmale mot basis. Sporehus forekommer sjelden, er slette, ovale og sitter på 0,5 cm lange stilker.

Over: Tverrsnitt av blad. Under: Celler i bladplata.

Økologi

Svagråmose vokser eksponert på mineraljord, klipper, sva og blokker på sure og mer kalkrike underlag. Habitatet er ofte overrislet.

Utbredelse

Svagråmose forekommer i hele vestre delen av fastlands-Norge med noen spredte forekomster i indre Østland.

Forvekslingsarter

Svagråmose skilles fra setergråmose R. sudeticum ved at sistnevnte er mørkere, nesten svart, har lengre hårspiss, smalere bladkant og smalere bladnerve.

Setergråmose.
Setergråmose Racomitrium sudeticum (Funck) Bruch & Schimp.