Aurbjørnemose
Polytrichum hyperboreum
Bladene hos aurbjørnemose har en tofarget hårspiss som er lys ytterst, og brun i overgangen mot bladplata.
Aurbjørnemose er en mellomstor art som foretrekker forholdsvis tørre habitater i høyereliggende strøk. Den vokser som regel i vide matter.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Tverrsnitt av blad med innbøyde bladkanter.
Aurbjørnemose er en mellomstor art, med 2–10 cm lange, grønne til brunaktige, noe glinsende skudd som ofte vokser i matter. Skuddene er hvitaktig filthårete i nedre del. Bladene er 3–6 mm lange, lansettformede, tettvokst i øvre halvdel, utstående som fuktige og tiltrykte som tørre. Bladkanten er 7–9 celler bred, tett innrullet over lamellene og overlappende. Nerven er utløpende med butte tenner nær bladspissen. Bladspissen er ujevnt taggete og brun i nedre del og fargeløs i øvre. På oversiden av nerven fins 5–9 celler høye lameller. Toppcellene er tynnveggede, ovale til eggeformede og noe tilspisset øverst. Sporofyttens stilk er rødaktig og 1,2–3 cm lang. Sporehuset er som moden mer eller mindre horisontalt, 4–(5) kantet, ovalt til rektangulært og noe bredere ved basis.
Hannskudd med "splash-cups", spermatozoider dannes i antheridier i de skålformete strukturene i toppen av hannskuddene og spres med vann, for eksempel regndråper som faller ned i skålene.
Aurbjørnemose med sporofytter.
Økologi
Aurbjørnemose vokser på silikatholdig sandjord eller torvjord, i fjellhei, bergsprekker, grøftekanter og lignende. Den er regnet som en fjellart, men er i Norge også funnet på havnivå.
Utbredelse
Aurbjørnemose er kjent fra Hordaland i sør til Finnmark i nord, og Svalbard. Hovedsakelig i høyereliggende strøk.
Forvekslingsarter
Aurbjørnemose skilles fra einerbjørnemose Polytrichum juniperinum og rabbebjørnemose P. piliferum ved at hårspissen hos einerbjørnemose er ensfarget brun, mens rabbebjørnemose har en kort rødbrun basis og en lang fargeløs del.
