Arten anne-maritslørsopp karakteriseres ved sine spinkle fruktlegemer, sin rødbrune hattfarge og fiolettskjæret på øvre del av stilken, som står i kontrast til de rødbrune skivene uten fiolettskjær. Den er oppkalt etter hun som gjorde det første funnet av arten; nemlig datteren til soppekspert Egil Bendiksen.

Anne-maritslørsopp ble funnet i Chertsey i Quebec i Kanada i 2000, men ble ikke bestemt som Cortinarius annae-maritae før etter en DNA-sekvensering i 2021.

Kjennetegn

Hatten på denne arten er 2,5–3 cm, butt kjeglet til klokkeformet, og senere utbredt–puklet. Som ung har den fibrøse, bleke velumrester i en bred kantsone. Den er hygrofan, rødbrun (fiolettbrun som helt ung ifølge notater fra dansk funn) og konsentrisk avbleknende ved uttørring. Denne blekingen går først via livlig oransjebrune farger i sentrum, mens til slutt er hele hatten blekt okerfarget.

Skivene er relativt tettstilte, og livlig okerbrune som unge, senere blir de mørkere og rødbrune. Stilken er 6–9 cm lang og 0,4–0,6 cm bred, jevntykk til noe avsmalnende mot basis, som ung med tydelige hvite velumrester. Den er sølvskinnende, fibret og blek, og øvre del har tydelig fiolettskjær som ung. Kjøttet har ingen spesiell lukt.

Sporene er (6,5–)7–7,5(–8) x 5–5,5(–6) µm, bredt ellipsoide til rundaktige, og relativt svakt og tett vortet.

Bildet (A) er av det eneste funnet av arten i Norge, fra Alta i Finnmark, langs Altaelva i Storelvdalen, og er fra sandfuruskog med bjørk. Arten ble beskrevet på bakgrunn av dette funnet og er oppkalt etter finneren, Anne-Marit Bendiksen. A: Cortinarius annae-maritae, foto: E. Bendiksen, B: Cortinarius puellaris fra Røyken, Tåje, foto: K.H. Brandrud.

Habitat og utbredelse

Det eneste norske funnet per 2021, fra Alta i Finnmark, langs Altaelva i Storelvdalen, er fra sandfuruskog med bjørk. De eneste andre kjente funn av denne arten er fra Sjælland i Danmark (nær Ringsted) og fra Quebec i Kanada. I Danmark er arten funnet i bøkeskog, noe som kan tyde på at bjørk er den mest sannsynlige mykorrhizapartneren på den norske lokaliteten, ettersom lauvtrærne er nærmere beslektet med hverandre enn de er med furu. Det danske funnet stammer fra et mykorrhizaprosjekt, der bøk som mykorrhizapartner ble konkret påvist.

Forvekslingsarter

Små og spinkle Telamonia-arter med brun hatt og fiolettskjær på stilken (ofte forbundet med navnet Cortinarius decipiens) har alltid vært vanskelige å identifisere morfologisk. Anne-maritslørsopp Cortinarius annae-maritae kan derfor svært vel være oversett, selv om den har relativt tydelige skillekarakterer mot andre fiolettstilkete arter som den kunne forveksles med, som mørkpuklet slørsopp Cortinarius decipiens og storsporeslørsopp Cortinarius casimiri (med henholdsvis større og mye større sporer), samt liten vinslørsopp Cortinarius praestigiosus med velum som blir rødfarget.

Arten er også vel definert genetisk. Det store økologiske og geografiske spennet mellom de to funnene indikerer at arten bør kunne ha en vid utbredelse; kanskje noe liknende som andre bøk- og bjørkeassosierte arter vi kjenner, som stråleslørsopp Cortinarius balaustinus og nektarslørsopp C. talus.