Sørlig fiolkorallsopp
Ramaria fumigata
Ramaria fumigata sensu auct. eur. er en sørlig art som ser ut til å ha kjerneområdet sitt i kyststrøk fra Risør til Arendal.
Dette er en korallsoppart med lilla til fiolette fargetoner. Den er relativt liten og knyttet til sørlige eike- og bøkeskoger.
Kjennetegn
Eksemplarer fra Grimstad, Aust-Agder.
Fruktlegemene er lyst lilla til fiolette som helt unge (fargen kan være mer vedvarende på små, nedre greiner helt skjult av lauv), senere blir de (oliven-)gråbrune, men beholder den lilla tonen lenge i øvre del av stamme og i overgangen til greiner. Kjøttet er hvitt, ofte hult, og lukten er svakt jordaktig.
Sporene er 9,5–11 x 4–4,5(–5) μm, relativt smalt mandelformete til ellipsoide og ganske sterkt vortete. Hyfene har bøyler.
Habitat og utbredelse
Arten vokser i tørre, relativt kalkfattige lågurteikeskoger. Én gang er den registrert i ren blåbærlyng-vegetasjon uten lågurter. Det er også rapportert en forekomst i blandingsskog med bøk og noe eik. Arten er sørlig og synes å ha sitt kjerneområde i kyststrøk fra Risør til Arendal. Det er videre gjort ett funn av den i Drangedal og ett i Larvik. I Sverige er arten kjent fra sørlige bøkeskogsdistrikter.
Natur i Norge (kartleggingsenheter): T4-C-2, T4-C-3, T4-C-6, T4-C-7 og muligens T4-C-10 og T4-C-11.
Forvekslingsarter
Ramaria fumigata er morfologisk svært lik fiolkorallsopp, men genetisk klart adskilt. Førstnevnte skiller seg ut ved å ha sterkere lilla-fiolette farger som (helt) ung, noe lengre/smalere sporer, og forskjellig habitat (eik- og bøkeskog versus kalkgranskog).
Norske funn av denne arten har tidligere blitt plassert under navnet Ramaria fumigata (Peck) Corner, og står derfor under denne overskriften også her, men per 2019 velger man å heller kalle arten "Ramaria fumigata sensu auct. eur.". Dette er et arbeidsnavn, og betyr noe sånt som «Ramaria fumigata slik europeiske forskere tolker den». Det er fortsatt usikkert hva som er det rette navnet for arten vi har her i Europa. Holotypen for R. fumigata er amerikansk (fra New York) og det har vært problemer med å få analysert DNA-sekvenser fra den. Liknende problemer har det vært med DNA-undersøkelser til den europeiske typen for Ramaria versatilis. Det trengs derfor videre undersøkelser for å få etablert «riktig» navn på vår nordiske art.
