Sjelden over 10 cm i diameter og piggene på oversiden sitter i små grupper. Langs midten av hver arm går det en sikk-sakk-formet rad av pigger (carina). Ingen gripetenger på adambulakralpiggene.

Clark & Downey (1992) har bare godkjent seks arter Leptasterias fra Nord-Atlanteren, hvorav L. muelleri og L. danica er funnet i våre farvann. Nettstedet www.marinespecies.org har imidlertid godkjent tre arter til som er registrert i våre farvann. Det er L. arctica, L. groenlandica og L. hyperborea. Da alle disse fem artene er registrert i norske farvann er de inkludert på disse nettsidene, men de kan være ganske vanskelige å skille fra hverandre. 

Kjennetegn

Det er nesten alltid 2 stk. adambulakralpigger per plate, og ofte mangler disse piggene gripetenger.

De små piggene på oversiden sitter i et tilfeldig mønster, og i små grupper.

Piggene på oversiden sitter i et tilfeldig mønster, og i små grupper. Åpen skjelettstruktur på oversiden. Langs midten av hver arm går det en sikk-sakk-formet rad av pigger (carina). Adambulakralpigger nesten alltid 2 stk. per plate. Kan mangle gripetenger på alle adambulakralpiggene (men som de andre Leptasterias artene har). En liten art, sjelden over 10 cm i diameter.

Utbredelse

Arten er funnet i fjæresonen og ned til 276 m (Anisimova & Cochrane 2003). Den er registrert ved Svalbard og Frans Josefs land (Gulliksen m.fl. 1999; Anisimova & Cochrane 2003). 

Sirkumpolar art, utbredt i Canada, Grønland, Barentshavet, Karahavet og Laptevhavet (Djakonov 1950; www.marinespecies.org).

Levesett

Leptasterias-artene spiser muslinger, rur, snegler og sjøpølser (O’Brien 1976; Mauzey m.fl. 1968).

Slekten Leptasterias er kjent for å ha yngelpleie, det vil si at de oppbevarer og passer på eggene sine en stund før de klekkes. Ved å ”gå opp på tå”, eller alle fem armer, kan sjøstjernen lage en klokkeform med kroppen, og gjøre plass til eggene. Eggene spres derfor ikke fritt i vannet som for mange andre arter. Larvene blir passet på til de har utviklet noen få sugeføtter, og da slippes de løs på bunnen, så larvene har heller ikke noe frittsvømmende stadium. Den reproduserer vinterstid (Falk-Petersen 1982).

Forvekslingsarter

Her følger inndeling av arter etter Clark & Downey (1992) og Djakonov (1950), men selv mener undertegnede at en revisjon av hele slekten Leptasterias, inkludert barkoding, bør gjennomføres:

1) L. danica har pigger som vist i Fig. 64d s. 651 i Clark & Downey (1992).

Nøkkel etter Djakonov (1950):

2) Koniske pigger på oversiden, arrangert i mer eller mindre regulært mønster, carina sikk-sakk formet: L. muelleri.

3) Sylindriske pigger på oversiden, og rund eller flat på tuppen, arrangert i tilfeldig mønster. L. hyperborea, L. arctica og L. groenlandica:

L. hyperborea: single, sylindriske pigger som er runde på tuppen. Liten skive.

L. arctica: single, kraftige pigger, buskaktig med «svulmet» tupp. Bred skive.

L. groenlandica: dorsale pigger i små grupper. Fravær av kryssede gripetenger rundt adambulakralpiggene.