Kalkkartlav
Rhizocarpon umbilicatum
Kalkkartlav er en vanlig art på kalkrike berg i Norge, særlig i fjellet. Den danner hvite flekker på bergvegger og steinblokker, og kjennes bl.a. på de svarte apotheciene som har en tykk, hvit-pruinøs (dogget) kant og ofte lett blåhvitt-pruinøs skive. Det finnes imidlertid en dobbeltgjenger, Porpidia speirea, så mikroskopering er ofte nødvendig. Kalkkartlav har muriforme sporer mens P. speirea har encellete.
- Innhold
- Morfologi
- Kjemi
- Habitat
- Kommentar
- Forvekslingsarter
Morfologi
Thallus er sammenhengende til delvis oppsprukket og opp til 5 cm i diameter. Det er rent hvitt, matt og pruinøst (dogget). Hypothallus er vanligvis dårlig utviklet, det er svart og hvit-pruinøst. Margen reagerer ikke med KI (KI–).
Apotheciene er opp til 1,5 mm i diameter og svarte. Apotheciene er hovedsakelig runde, flate eller blir etterhvert moderat konvekse, med en tykk og vanligvis vedvarende kant. Skiven til apotheciet er ikke pruinøs, men kanten er tydelig pruinøs. Excipulumet er brunsvart eller grønnsvart i randen og lysere brun til fargeløs i indre del. Excipulumet inneholder krystaller som delvis løses i K, og reagerer gult (K+ gult). Hypotheciet er mørkebrunt og reagerer ikke med tilførsel av K (K–). Hymeniet er fargeløst. Epihymeniet er olivenbrunt og inneholder krystaller som løses i K (krystaller K+ gule). Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er eumuriforme, vedvarende fargeløse og måler 20–30 × 10–16 µm.
Kjemi
Inneholder stictinsyre. Fargereaksjoner: Margen blir oransje ved tilførsel av PD, gul ved tilførsel av K og reagerer ikke med C (marg PD+ oransje, K+ gul og C–).
Habitat
Kalkkartlav vokser på kalkberg, hovedsakelig i fjellet, men også spredt i lavlandet.
Kommentar
Arten er ofte vanskelig å skille fra ringkartlav (R. petraeum). Den skiller seg hovedsakelig ved å ha et rent hvitt (ikke gråhvitt til mellomgrått) thallus, noe mindre sporer med færre skillevegger og mer opphøyde apothecier som ikke er ordnet i konsentriske ringer.
