Havkartlav Rhizocarpon richardii (Nyl.) Zahlbr.

Thallus er areolert og blir opp til 10 cm i diameter. Hypothallus er godt utviklet og er svart. Areolene blir opp til 0,5 mm i diameter, mellombrune, vanligvis med et grått anstrøk og matte. Areolene er sammenstilte, kantete og mer eller mindre flate. Margen reagerer mørkt fiolett med KI (KI+ mørk fiolett).

Apotheciene blir opp til 1 mm i diameter, svarte og ikke pruinøse, er mer eller mindre runde, vedvarende flate eller blir svakt konvekse og med en utydelig, men vanligvis vedvarende kant. Excipulumet er brunsvart i randen, lysere til fargeløst i indre del og inneholder krystaller som løses i K. Excipulumet reagerer ikke når K tilføres (K–). Hypotheciet er mørk rødbrunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst. Epihymeniet er mørk olivengrønt til gråsvart og inneholder krystaller som løses i K. Epihymeniet blir klarere grønt når K tilføres (K–). Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er hovedsakelig 1-septerte, vedvarende fargeløse eller blir svakt brune etter hvert og måler 22–27 × 11–14 µm.

Arten innholder stictin- og/eller gyrophorsyre. Fargereaksjoner: Margen reagerer ikke eller blir svakt oransje ved tilførsel av PD, reagerer ikke eller blir gul ved tilførsel av K og reagerer ikke eller blir rød ved tilførsel av C (marg PD– eller PD+ svakt oransje, K– eller K+ gul, C– eller C+ rød).

Havkartlav er vanlig på strandberg langs hele kysten, særlig på silikatberg.

Arten har vært inkludert i mørk kartlav, R. polycarpum, men skiller seg fra denne ved å ha et lysere thallus, ofte med et grått anstrøk, mer utydelig markert apotheciekant, og ved å ofte inneholde gyrophorsyre. Epihymeniet inneholder krystaller som løses i K og blir klarere grønt, mens epihymeniet hos brunkartlav ikke inneholder krystaller og blir mer eller mindre rødbrunt ved tilførsel av K.