Dvergkartlav Rhizocarpon pusillum Runem.

Thallus er areolert og vanligvis opp til 1 cm i diameter. Arten vokser i thallus til Sporastatia testudinea. Hypothallus er utydelig eller manglende. Areolene blir opp til 0,5 mm i diameter, sterkt gule og matte til glinsende. Areolene er sammenstilte, runde til kantete, flate til moderat konvekse og glatte. Margen reagerer ikke med KI (KI–).

Apotheciene blir opp til 0,7 mm i diameter, svarte og ikke pruinøse, er runde til kantete, flate til svakt konvekse og med utydelig kant. Excipulumet er brunsvart i randen, lysere i indre del og blir svakt rødt når K tilføres (K+ svakt rødt). Hypotheciet er mørkbrunt og reagerer ikke når K tilføres (hypothecium K–). Hymeniet er fargeløst til svakt brunt. Epihymeniet er brunsvart og blir svakt rødt når K tilføres (epihymenium K+ svakt rødt). Det er ingen krystaller eller gryn i apotheciet. Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er 1-septerte, mørkebrune og måler 9–14 × 4–6 µm.

Arten inneholder rhizocarpsyre og psoromsyre. Fargereaksjoner: Margen blir gul når PD tilføres og reagerer ikke når K eller C tilføres (marg PD+ gul, K–, C–).

Dvergkartlav vokser i thallus til Sporastatia testudinea på mer eller mindre loddrette, store, eksponerte bergvegger i fjellet.

Dette er en karakteristisk art, særlig pga. sin obligate vert. De andre småsporede, sterkt gule, parasittiske artene (rosettkartlav, Rhizocarpon effiguratum, småkartlav, R. intermediellum, norsk kartlav, R. norvegicum og R. parvum) har alle en sterkt amyloid medulla og vokser på andre vertsarter. Dvergkartlav er sparsomt samlet, men ganske vanlig.