Rhizocarpon eupetraeoides (Nyl.) Blomb. & Forssell

Thallus er areolert og blir vanligvis opptil 10 cm i diameter. Hypothallus er godt utviklet og er svart. Areolene er opptil 1,5 mm i diameter, klart gule og matte. Areolene er sammenstilte til noe spredte, vanligvis oppsprukkete, ganske tykke, runde til kantete og flate til moderat konvekse. Margen blir mørk fiolett når KI tilføres (KI+ mørk fiolett).

Apotheciene er opptil 1,5 mm i diameter, svarte og ikke pruinøse. Apotheciene er mer eller mindre runde, flate til svakt konvekse og med en tydelig til utydelig kant. Exicpulumet er olivengrønt i randen, lysebrunt til fargeløst i indre del og inneholder krystaller. Når K tilføres blir pigmentet i excipulumet klarere grønt og nåleformede, røde krystaller felles ut (pigment K–, krystaller K+ røde, utfelling av nåleformede krystaller). Hypotheciet er mørkebrunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst. Epihymeniet er olivengrønt og inneholder krystaller. Når K tilføres blir pigmentet i epihymeniet klarere grønt og nåleformede, røde krystaller felles ut (pigment K–, krystaller K+ røde, utfelling av nåleformede krystaller).  Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene 1-septerte, mørkebrune og måler 18–32 × 10–15 µm. 

Arten inneholder rhizocarpsyre og norstictinsyre. Fargereaksjoner: Både margen, excipulumet og epihymeniet blir gule, røde eller reagerer ikke når henholdsvis PD, K og C tilføres (marg, excipulum og epihymenium PD+ gule, K+ røde, C–).

Rhizocarpon euptraeoides vokser på silikatberg i fjellet. Arten er sjelden samlet.

De to andre gule Rhizocarpon-artene med 1-septerte, mer enn 18 µm lange ascosporer er fjellkartlv, R. alpicola, og lappkartlav, R. inarense. Begge skiller seg fra R. eupetraeoides ved å ha en ikke-amyloid marg. Den førstnevnte skiller seg også ved å inneholde psoromsyre (ikke norstictinsyre), den andre ved å ha rundere og mer konvekse apothecier. Rhizocarpon eupetraeoides er en dårlig forstått art, både taksonomisk og nomenklatorisk.