Énsporekartlav
Rhizocarpon disporum
Til tross for det latinske epitetet «disporum», har énsporekartlav bare én spore i hver ascus. Navnet skyldes nok en opprinnelig sammenblanding med den svært like tvillingkartlav R. geminatum, som har to sporer i ascus. Énsporekartlav er en kontinental art som i Norden bare finnes på lysåpne, tørre berg i Østlandets indre dalfører og Drivdalen i Trøndelag.
- Innhold
- Morfologi
- Kjemi
- Habitat
- Kommentar
- Forvekslingsarter
Morfologi
Thallus er areolert og blir opptil 10 cm i diameter. Hypothallus er godt utviklet, og er svart. Areolene er opptil 0,8 mm i diameter, mellomgrå og matte. Areolene er sammenstilte, runde eller delvis kantete og svakt til moderat konvekse. Margen reagerer ikke med KI (KI–).
Apotheciene er opptil 0,8 mm i diameter, svarte og ikke pruinøse. Apotheciene er runde til kantete, flate til svakt konvekse og med vedvarende kant. Exipulumet er brunsvart i randen, lysebrun i indre del og inneholder ofte krystaller som løses i K. Det brune pigmentet i exipulumet blir rødt mår K tilførs (K+ rødt). Hypotheciet er mørkebrunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst til svakt grønt. Epihymeniet er rødbrunt, mangler krystaller og reagerer rødt når K tilføres (epihymenium K+ rødt). Det er 1 ascospore i hver ascus. Sporene er eumuriforme, snart mørkt grønnbrune og måler 48–78 × 18–33 µm.
Kjemi
Arten inneholder stictinsyre eller ingen lavsyrer. Fargereaksjoner: Margen blir enten orange og gul når henholdsvis PD og K tilføres, eller reagerer ikke når PD og K tilføres, og reagerer aldri med C (marg PD+ orange, K+ gul, C– eller PD–, K–, C–).
Habitat
Énsporekartlav vokser på mer eller mindre kalkrike berg på eksponerte, sør- til vestvendte lokaliteter.
Kommentar
Arten skilles fra tvillingkartlav R. geminatum hovedsakelig ved bare å ha én spore i ascus, ikke to. Det er også en tendens til at R. disporum har mindre og mer kantete apothecier. Man må nøye studere mange asci (særlig ikke helt modne) for å være sikker på at alle er én-sporede. Rhizocarpon subgeminatum og R. suomiense har også et redusert antall sporer i ascus (normalt to), men deres sporer forblir fargeløse eller blir kun svakt grønne; førstnevnte inneholder barbatinsyre eller ingen lavsyrer, den andre inneholder norstictinsyre.
