Elvekartlav
Rhizocarpon amphibium
Elvekartlav vokser på svaberg og steiner langs elver og innsjøer i hele landet. Den er ganske vanlig, selv om den er relativt lite samlet. Arten kjennes i felt på grå areoler som vokser jevnhøyt med apothecieskiven og delvis litt innover den.
- Innhold
- Morfologi
- Kjemi
- Habitat
- Kommentar
- Forvekslingsarter
Morfologi
Thallus er areolert til oppsprukket og opp til 5 cm i diameter. Prothallus er ofte dårlig utviklet, svart og vanligvis svakt pruinøst. Areolene er opp til 0,5 mm i diameter, mellomgrå og matte. Areolene er sammenhengende, kantete, flate til svakt konvekse eller ofte vorteformete. Margen reagerer ikke med KI (KI–). Apotheciene er opptil 1 mm i diameter, svarte og ikke pruinøse.
Apotheciene er ofte nedsenket mellom areolene, de er runde til kantete, holder seg mer eller mindre flate og er vanligvis med utydelig kant. Excipulumet er smalt og brunlig, eller delvis grønnsvart i randen og innvendig noen ganger lysere brunt. Excipulumet reagerer ikke med tilførsel av K (K–). Hypotheciet er mørkebrunt og reagerer ikke med tilførsel av K (K–). Hymeniet er fargeløst. Epihymeniet er grønnlig til rødbrunt og reagerer enten ikke med tilførsel av K, eller det blir svakt rødt (K– eller K+ svakt rødt). Det er ingen krystaller eller gryn i apotheciet. Det er 8 ascosporer i hver ascus. Ascosporene er muriforme, vedvarende fargeløse eller svakt brune når de blir gamle, 25–32 × 11–16 µm.
Kjemi
Ingen lavsubstanser er kjent hos denne arten.
Habitat
Arten vokser på silikatberg i sprøyte- og oversvømmelsesonene ved bekker og innsjøer. Den er sparsomt samlet.
Kommentar
Arten kan forveksles med R. reductum, men skiller seg fra denne ved å ha delvis nedsenkete, mer kantete apothecier med utydelig kant og noe færre rom i ascosporene.
