Furuskjell
Cladonia parasitica
Furuskjell er en liten, men karakteristisk begerlav som kan kjennes på sine koralloide basalskjell med pyknidier. Den opptrer av og til med små podetier som alltid har fruktlegemer. Furuskjell vokser på død ved av furu og eik i eldre skog.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse i Norge og Norden
- Utbredelse i verden for øvrig
- Forvekslingsarter
- Kommentarer
Kjennetegn
Fertile podetier hos furuskjell. Merk koralloide skjell på podetiene.
Tallus
Basalskjellene er vedvarende og som regel dominerende. De er oppstigende, koralloide og svært skjøre, og blir ca 2 mm lange og 1 mm breie. Fargen er overveiende gråaktig, eller grågrønn til brunaktig. Furuskjell kan danne en sammenhengende matte av basalskjell som i velutviklet stand kan dekke flere desimeter. Podetier er sjeldne. De kan bli opp til 10 mm høye og er som regel ugreina, men kan av og til være sparsomt greina i spissene. Overflata av podetiene har lengdestriper og danner barkkledde gryn eller grove soredier og små skjell.
Fruktlegemer
Fruktlegemer er alltid til stede på eksemplarer med podetier. De er mørkt brune og sitter enkeltvis eller i grupper i spissen av podetiene.
Pyknidier
Pyknidier er svært vanlige. De har brune munninger og sitter på basalskjell, ofte også i spissen av podetiene eller på podetienes skjell.
Kjemi
Tallus reagerer K+ gult, PD+ gult og UV-. Furuskjell inneholder thamnolsyre i tallus. Fruktlegemene inneholder barbatinsyre.
Podetier av furuskjell med brune fruktlegemer i klynger.
Økologi
Furuskjell vokser på død ved av furu og eik, både læger og stubber. Arten opptrer mest i gammel, furudominert skog med rik tilgang på død ved, helst av store dimensjoner.
Godt morken furulåg med stor forekomst av furuskjell. Dividalen nasjonalpark i Målselv, Troms.
Utbredelse i Norge og Norden
Furuskjell er utbredt i barskogsområder på Østlandet. Arten opptrer mer sjelden i Trøndelag og enkelte steder i indre deler av Nord-Norge som Saltdalen, Dividalen og Pasvik. Den er sjelden eller mangler på Sør- og Vestlandet og langs kysten videre nordover. Furuskjell har en østlig, kontinental tendens i sin utbredelse. Den er også kjent fra Sverige, Finland og Danmark, men er sjelden lengst i sør.
Utbredelse i verden for øvrig
Furuskjell har en ufullstendig sirkumpolar utbredelse på den nordlige halvkule i boreal og temperert sone. Den er kjent fra Europa, Asia og Nord-Amerika. Arten opptrer fortrinnsvis i kontinentale områder og er sjelden eller mangler i de mest kystnære delene av kontinentene. Den er ikke kjent fra den sørlige halvkule.
Forvekslingsarter
Furuskjell har ingen åpenbare forvekslingsarter.
Kommentarer
Furuskjell er oftest uten podetier, men kjennes godt på sine koralloide basalskjell som alltid bærer pyknidier. Arten er svært avhengig av god tilgang på død ved, fortrinnsvis furu eller eik av store dimensjoner.