Dvergrødtopp
Cladonia incrassata
Dvergrødtopp er en bitteliten rødfruktet begerlav med sorediøse basalskjell og korte sorediøse podetier. Det er en sjelden art som hovedsakelig vokser på humusrik jord og torv, og den er kun kjent fra den sørøstligste delen av landet.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse i Norge og Norden
- Utbredelse i verden for øvrig
- Forvekslingsarter
- Kommentarer
Kjennetegn
Tallus
Podetiene er små og uanselige, sylindriske til klubbeformede. De er oftest ugreina, opp til 7 mm høye. Overflata på podetiene er ujevnt barkkledd, vortete eller småskjellet, og flekkvis med soredier. Fargen er overveiende grågul med okergule flekker ved basis. Basalskjellene er vedvarende og små, opp til 3 mm lange. De er sorediøse på kanten og på undersiden. Dvergrødtopp kan danne en mer eller mindre sammenhengende masse av brungrønne soredier og barkkledde gryn uten podetier.
Fruktlegemer
Fruktlegemer forekommer sjelden. De er røde og sitter enkeltvis eller flere sammenvokste i enden av podetiene.
Pyknidier
Pyknidier er forholdsvis vanlig. De har røde munninger og sitter på basalskjellene.
Kjemi
Tallus reagerer K-, PD- og UV+ blåhvit. Dvergrødbeger inneholder squamatsyre og usninsyre, som regel også didymsyre i tallus. Sjelden opptrer også grayaninsyre. Fruktlegemene inneholder rhodocladonsyre og små mengder bellidiflorin.
Økologi
Dvergrødtopp vokser hovedsakelig på torv. Den opptrer gjerne i forstyrra habitat som grøftekanter på ombrotrof myr og kanter etter torvskjæring.
Utbredelse i Norge og Norden
Dvergrødtopp er en svært sjelden, sørlig art som bare er kjent fra Akershus og fra Hvaler i Østfold. Den er ellers kjent fra Danmark, Sør-Sverige og lengst sør i Finland.
Utbredelse i verden for øvrig
Dvergrødtopp er kjent fra Vest-Europa og Kaukasus. Ellers forekommer den i øst-Asia og østlige Nord-Amerika. Arten har sitt optimum i kystnære deler av nemoral og boreonemoral sone.
Forvekslingsarter
Kommentarer
Dvergrødtopp er lett å overse i steril tilstand, men kan kjennes på de små sorediøse basalskjellene og de svært korte, klubbeforma rødfrukta podetiene.