Skjelltrevlelav
Cladonia decorticata
Podetier av skjelltrevlelav med løst festa skjell som lett faller av.
Skjelltrevlelav er en sjelden art med løstsittende skjell på podetiene. Den forveksles lett med spisslav og skilles enklest fra denne på kjemien. Skjelltrevlelav fluorescerer under UV-lys og har ingen reaksjon med K. Den vokser ofte i tørkeutsatte beitemarker, gjerne på kalkrik grunn.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse i Norge og Norden
- Utbredelse i verden for øvrig
- Forvekslingsarter
- Kommentarer
Kjennetegn
Tallus
Podetiene er ugreina eller sparsomt greina helt øverst, uten begre, og kan bli opp til 4 cm høye. Overflata av podetiene er ruglete og brytes ofte opp i gryn eller utstående til nedoverretta skjell. Fargen er overveiende gråhvit til grågrønn. Basalskjellene er små og uanselige og forsvinner på utvokst materiale.
Fruktlegemer
Fruktlegemer er sjeldne. De er brune og sitter enkeltvis eller i klaser i spissen av podetiene.
Pyknidier
Pyknidier er sjeldne. De har brune munninger og sitter på basalskjellene.
Kjemi
Tallus reagerer PD-, K- og UV+ blåhvitt. Skjelltrevlelav inneholder perlatolsyre i tallus.
Fertile, ugreina til svakt forgreina podetier av skjelltrevlelav.
Økologi
Skjelltrevlelav vokser på mineralrik, næringsfattig jord på kalkrik grunn. Den opptrer ofte i beitemarker eller på bergframspring med kortvokst, tørketålende vegetasjon.
Utbredelse i Norge og Norden
Skjelltrevlelav er en sjelden art i Norge og finnes spredt i indre og høyereliggende strøk fra Aust-Agder til Troms. Den er utbredt, men forholdsvis sjelden også i Sverige og Finland.
Utbredelse i verden for øvrig
Skjelltrevlelav er en ufullstendig sirkumpolar art på den nordlige halvkule. Den opptrer i nordlig temperert og boreal sone. Arten har klar kontinental tendens. Skjelltrevlelav er kjent fra Sentral- og Nord-Europa, Kaukasus og Russisk fjerne østen samt fra østlige og sentrale Nord-Amerika. Den er også påvist på den sørlige halvkule fra sørlige Sør-Amerika (Tierra del Fuego).
Forvekslingsarter
Skjelltrevlelav kan forveksles med spisslav Cladonia acuminata, trevlelav Cladonia macrophylla og piggbeger Cladonia ramulosa.
Kommentarer
Skjelltrevlelav kan være noe oversett på grunn av forveksling med spisslav Cladonia acuminata og slanke utgaver av trevlelav Cladonia macrophylla. Den skilles lettest fra begge artene basert på kjemien ved at den reagerer UV+ blåhvitt og har negativ reaksjon med K og PD. Noen former av piggbeger Cladonia ramulosa kan også være en forvekslingsmulighet, men den har også negativ reaksjon med UV-lys og vokser i helt andre habitat i kystnære områder.