Svartpannebladlusløve
Hemerobius atrifrons
Hemerobius atrifrons er en uvanlig art i Norge, men det foreligger funn fra store deler av landet.
Kjennetegn
Hode og forkropp er mørke, med en bred, gulaktig midtstripe, og bakkroppen er mørkebrun eller svart. Pannen, mellom øyene og nedover mot clypeus, er skinnende brun til brunsvart. Forvingene er generelt mørke, med meget kraftige mørke flekker og skygger, særlig langs de to ytterste tverribberekkene, men også delvis mot basis og langs fremkanten. Bakkanten er mer ensfarget lys- eller gulbrun. Radius har normalt tre sidegrener, men fire forekommer også. Bakvingene er nokså klare, men med mørkt costalfelt og mørke tverribber. Forvingelengde 6,5–9 mm.
Forvekslingsarter
H. atrifrons likner særlig på H. pini, som også kan ha mørkt ansikt, men som regel brunaktig i sentrale deler, mot skinnende svart hos H. atrifrons. Disse kan noen ganger skilles kun på hannenes genitalier. Også H. contumax og H. fenestratus likner, men utfargede eksemplarer av disse mangler det skinnende brunsvarte hodet og de spraglete vingene. Nyklekte, ikke utfargede individer kan imidlertid være meget vanskelige eller umulige å adskille fra de nevnte tre arter. Overflatisk kan H. atrifrons dessuten minne om små eksemplarer av Wesmaelius quadrifasciatus, som også har spraglete vinger. Denne kjennes igjen på den typiske Wesmaelius-ribben mellom radius´ innerste gren og media, og tverribben mellom de to innerste sidegrenene på radius. En slik ribbe finnes (normalt) ikke hos Hemerobius. Også andre Wesmaelius-arter kan ha skinnende svart ansikt, så det er viktig å sjekke denne ribben.
Levevis
Hunn av Hemerobius atrifrons i felt
Arten er knyttet til bartrær, først og fremst lerk, men den kan også finnes på andre arter. I Norge er lerk neppe viktigste treslag, og i hvert fall i Nord-Norge må det være furu som gjelder. Dyrene finnes i både naturlige skoger og plantasjeskoger, og da særlig i solvarme skogbryn og kantsoner. Både larvene og de voksne er rovdyr som lever av små insekter og andre småkryp. Arten kan bankes ned fra vegetasjonen, og den kommer også til lys. Populasjonstetthetene er som regel lave.
Livssyklus
Etter paringen legger hunnen eggene i barksprekker eller ved basis av barnåler, oftest på lerk (i hvert fall i Danmark). Eggene klekkes etter et par uker, og deretter følger tre larvestadier. Utpå høsten spinner den utvokste larven en silkekokong, hvori den overvintrer. Den forpupper seg påfølgende vår, og tiden som puppe varer et par uker. De voksne finnes fra begynnelsen av mai til midten av september. Lenger sør i Europa flyr den helt til oktober. Det er sannsynligvis to generasjoner i året på våre breddegrader.
Utbredelse
H. atrifrons er funnet spredt fra sør til nord i Norden, sjeldnere i Danmark og den mangler i de sørlige delene av Sverige og i Island. Utenfor Norden kjennes arten fra store deler av Mellom- og Nord-Europa.