Pygmevoksvinge
Coniopteryx pygmaea
Coniopteryx pygmaea er den minste nettvingen i Norden. Arten ble kalt for C. parthenia i eldre norsk og nordisk litteratur.
Kjennetegn
Hode og antenner er mørkebrune, og antennene har 22–30 ledd. Forkroppen er mørkebrun med et par mørkere flekker ved skuldrene, og bakkroppen er oransjerød eller lyserød med en brun spiss. Vingene er gjennomsiktige med lysebrune ribber, hvis man fjerner vokslaget. I bakvingen er media uten gaffelgrening. Levende dyr er normalt dekket av en hvit voks, og fremstår derfor som ensfarget hvite. Forvingelengde 2,0–3,0 mm.
Forvekslingsarter
C. pygmaea er vanskelig å skille fra de øvrige Coniopteryx-artene – for detaljer, se under C. borealis.
Levevis
Arten finnes i skog og bartreplantasjer, og også på mer åpen mark med spredte furutrær. Dyrene, særlig larvene, er knyttet til bartrær (gran og furu). Det hender imidlertid også at man kan finne voksne dyr på løvtrær. Både larver og voksne er rovdyr som lever av bladlus, skjoldlus og flere andre små insekter. Arten kan bankes ned fra trær, men undersøkelser tyder på at langt de fleste individene oppholder seg høyt oppe i trekronene, og man får derfor vanligvis få eksemplarer på denne måten. Den kommer også til lys.
Livssyklus
Hunnen legger eggene enkeltvis eller flere sammen ved gran- eller furunåler, eller på små kvister. Eggene klekkes etter 10–15 dager, og deretter følger tre larvestadier. Om høsten spinner de utvokste larvene en silkekokong som den overvintrer i. Kokongen er plassert i barkrevner eller ved basis av nålene. Puppetiden varer noen få uker, og de voksne dyrene kan finnes i en lang periode, fra midt i mai til midt i august.
Utbredelse
C. pygmaea ble første gang funnet i Norge i 1965 (leg. A. Fjellberg). Den er nå kjent fra en god del lokaliteter både i nord og i sør, og er ellers i Norden funnet relativt vidt utbredt i både Sverige, Finland og Danmark. Arten kjennes fra det meste av Europa, og utbredelsen fortsetter østover gjennom Asia til Mongolia. Det er dessuten funn fra Marokko.