Nothochrysa capitata er en meget karakteristisk, rødbrun gulløye.

Kjennetegn

Hodet er skinnende oransjebrunt og både for- og bakkropp er ensfarget rødbrune, uten lys midtstripe. Antennene er mørkebrune eller svarte, med første ledd (scapus) kontrasterende oransjegult. Intramediancellen er rektangelformet, ikke tilnærmet trekantet, som i andre gulløyeslekter. Pseudomedian lengderibbe ender opp nesten ute i tuppen på vingen, ved den innerste rekken av tverribber, og ikke ved bakkanten, som i andre slekter. Vingene er korte og brede, ribbene er rødbrune eller svarte, og det lange vingemerket er rødbrunt. Føttenes klør er uten utvidelse ved basis. Forvingelengde 13–17 mm.

Forvekslingsarter

N. capitata er, med sine rødbrune farger, meget lett å kjenne igjen. Nyklekte, ikke utfargete individer kan eventuelt forveksles med N. fulviceps, som er den eneste andre gulløyen hvor pseudomedian lengderibbe ender ved den innerste rekken av tverribber. Hos N. fulviceps har imidlertid føttenes klør en tydelig utvidelse ved basis, mens hos N. capitata er klørne enkle. N. fulviceps er dessuten vesentlig større enn N. capitata (vingespenn 40–48 mot 30–36 mm).

Levevis

Levestedene er skoglysninger, skogbryn og tre- og buskvegetasjon langs markskiller. Arten finnes særlig på furu og andre nåletrær (inkl. barlind), men kan også treffes på løvtrær som eik, ask, bjørk og hagtorn. I Storbritannia er mange dyr tatt i eikekroner. Larvene spiser små insekter, edderkopper og liknende, mens de voksne lever av pollen, nektar og honningdugg. N. capitata kan bankes ned fra trær og busker, men man får som regel få eksemplarer på denne måten, ettersom den oftere oppholder seg i toppen av høye trær. Etter sterk vind kan det være lettere å finne dem nærmere bakken. Arten kommer gjerne til lys.

Livssyklus

Fertile hunner observeres av og til med en hvit, svampaktig masse festet på oversiden av bakkroppen. Dette er en såkalt spermatofor – en pakke med sædceller overført fra hannen til hunnen. Pakken kan bli værende der i over en time, og under denne tiden sørger hunnen for at sædcellene kommer inn i kroppen. Deretter spiser hun ”innpakningen”. Hunnen legger egg som står på en lang, tynn stilk (egget ca. 1 mm langt, stilken ca. 6) på barnåler eller blader, og eggene klekkes etter et par uker. Larvene gjennomgår tre stadier, og i alle tre stadier dekker de seg til med planterester og rester av byttedyr. Utpå høsten spinner den utvokste larven en silkekokong, hvori den overvintrer som prepuppe. Denne forpupper seg påfølgende vår. De voksne har en relativ kort flygetid – fra midt i juni til starten av august. Av og til kan den opptre i masser, og en kan da finne store mengder dyr festet til gress og liknende under furutrær. Arten har kun én generasjon i året hos oss.

Utbredelse

N. capitata er sannsynligvis knyttet til varme og kystnære lokaliteter i Norge, og er foreløpig kun kjent fra Aust- og Vest-Agder. I Danmark finnes den over hele landet, og ellers i Norden er den kun kjent fra de sørligste delene av Sverige. Den finnes i mange land i Europa sørover fra Storbritannia, Tyskland og Polen, og muligens også i Algerie i Afrika.