Narrmudderflue
Sialis morio
En av våre hovedsakelig nordlige mudderfluearter, og den antatt vanligste arten i nordområdene.
Kjennetegn
Arten skiller seg i liten grad fra våre andre mudderfluearter, verken i form eller farge. Forvingelengde 10–16 mm. Larvene er i siste larvestadium 10–17 mm lange (uten haletråd).
Forvekslingsarter
Hannene kan skilles fra S. lutaria og S. sordida på relativt små forskjeller i genitaliene. Viktigste skillekarakter er at gonarcus, en sklerotisert del som omslutter noen membranøse sekker (utriculi), er betydelig større hos S. morio enn hos de to andre. Hunnene kan ikke sikkert skilles fra S. lutaria. Larvene er i praksis svært like S. lutaria, og kan kun skilles på små, og ikke helt stabile, karakterer i tegningene på bakkroppen. Eggmassene er svært mørkt brune, i motsetning til hos S. sordida, hvor de er hvitgrå.
Levevis
Svært lite er kjent om artens levevis, men en må anta at mye er sammenfallende med de andre mudderflueartenes. Vi har imidlertid kun gode data for de sørlige artene, og det kan være ulikheter knyttet til det å leve langt mot nord.
Livssyklus
De voksne dyrene flyr i perioden mai til juli. Hunnene foretrekker blader av viere (hannplanter), gråor og bjørk til å legge eggene på, og eggene legges nesten alltid på undersiden av bladet, ca. 50–100 cm over vannflaten. Noen få prosent av hunnene legger også eggene på starr, gress og f.eks. myrhatt, da gjerne 20–40 cm over vannet. På steder uten vesentlig vannvegetasjon kan eggene også legges direkte på steiner, ca. 10–15 cm over vannflaten. Antall egg i hver eggmasse varierer mellom 500 og 1100. Larvene er funnet i et vidt spekter av vanntyper, med pH-verdier mellom 5,35 og 8,65, også i noe eutrofe lokaliteter. De finnes hovedsakelig, om ikke kun, i stillestående vann.
Utbredelse
Dette er den mest utbredte mudderfluearten i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland. Den er ikke kjent fra Danmark og Island. Arten er ellers funnet i bl.a. Ungarn, på Balkan og i arktisk Sibir.