En fjerdedel av artsmangfoldet i Norge er uoppdaget

• Innhold
• Nærmere 44 000 arter er påvist i Norge
• Omkring 25 % av artsmangfoldet er uoppdaget
• Svak kunnskap om taksonomi, utbredelse og økologi for mange artsgrupper
• Mange nye arter for Norge
• Kontaktpersoner:

30. juni 2016

Visste du at det finnes 1062 kjente arter av midd i Norge, og at det trolig finnes like mange uoppdagede arter i denne artsgruppen hos oss? Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har på oppdrag fra Artsdatabanken gjort et stort og omfattende arbeid med å oppdatere kunnskapen om artsmangfoldet i Norge. Arbeidet er gjort i samarbeid med en rekke naturvitenskapelige institusjoner og fagpersoner. Seksti eksperter har vært involvert i arbeidet med å vurdere hvor mange kjente og ukjente arter vi har i Norge, og hvor god kunnskap vi har om artenes taksonomi, utbredelse og økologi. Nesten hele det kjente artsmangfoldet i Norge er vurdert.

Nærmere 44 000 arter er påvist i Norge

I følge ekspertene er 43 705 arter dokumentert i Norge. Fremmede arter som ikke reproduserer utenfor kultur er i hovedsak utelatt i dette tallet. Over halvparten av artene er leddyr, og insekter er den mest artsrike gruppa blant leddyrene. Med sine vel 18 000 arter utgjør insektene faktisk 42 % av alle kjente arter i Norge. Til sammenligning utgjør pattedyrene bare 0,2 % av artsmangfoldet. En annen stor gruppe er sopper og hver femte art i Norge er en sopp.

Omkring 25 % av artsmangfoldet er uoppdaget

Det oppdages stadig nye arter i Norge, men mye av artsmangfoldet er fortsatt uoppdaget. Ekspertene antar at det finnes rundt 60 000 arter i landet vårt. Det betyr at det gjenstår å finne omkring 16 000 arter.

Det er særlig mange uoppdagede arter i store artsrike grupper som sopper og leddyr. For eksempel er trolig bare rundt 60 % av slørsoppene oppdaget, og det gjenstår mye kartleggingsarbeid for leddormer, midd, pels- og fjærlus, og insektgrupper som vepser, fluer og mygg. Også blant plantene, som generelt anses som godt kjente, finnes det utfordringer. Svever og løvetann, nyresoleiekomplekset og marikåpene gir taksonomene hodebry. For mange grupper av mikroalger er kunnskapsgrunnlaget for mangelfullt til at det i det hele tatt kan gjøres beregninger av antall uoppdagede arter. 

Svak kunnskap om taksonomi, utbredelse og økologi for mange artsgrupper

Utredningen viser også at vi i Norge, som i de fleste andre land, har et lavt kunnskapsnivå om artene. Vi mangler særlig kunnskap om hvor i landet artene lever, men også kunnskapen om artenes taksonomi og økologi (levevis og samspill med andre organismer) er svak for mange av de vurderte artsgruppene.

Det er hull i kunnskapen om flere artsrike dyregrupper, som for eksempel midd, stilkvepser og grupper av fluer og mygg. Kunnskapsstatusen er også lav for levermoser og grønnalger, og bare 6 % av soppgruppene er vurdert som godt kjent.

Virveldyr som pattedyr, fugler, fisker, amfibier og reptiler anses som godt kjente. Blant virvelløse dyr er sommerfugler en av de store artsgruppene av insekter som vi har god kunnskap om. 

Mange nye arter for Norge

Økt kartlegging, blant annet gjennom Artsprosjektet, har gitt mye ny kunnskap om artsmangfoldet i Norge. Siden Artsprosjektet startet for fullt i 2010 og fram til i dag, er det funnet mer enn 2300 nye arter som tidligere ikke har vært registrert i Norge. Av disse er trolig en fjerdedel ubeskrevne og nye for vitenskapen. Kartleggingen av arter foregår i de fleste habitater, fra dyphavssletter til høyfjellsområder. Selv om det fremdeles er store hull i kunnskapen vår, bygges det gradvis opp bedre kunnskap om hvilke arter som finnes hvor i Norge.

Kontaktpersoner:

Hallvard Elven, Naturhistorisk museum, UiO

Epost: Hallvard.Elven@nhm.uio.no

Olga Hilmo, Artsdatabanken

Epost: Olga.Hilmo@artsdatabanken.no
Telefon: 992 94 563