Nøkkel til torvmoser

Det er en kombinert felt- og inneflora. Det innebærer at det skal være mulig med noe erfaring å bestemme de ulike torvmoseartene gjennom morfologiske feltkjennetegn som en til dels kan se med det blotte øye, til dels ved hjelp av en god handlupe, helst med innebygd lyskilde. Har en i tillegg tilgang på en stereolupe, kan det være nyttig for å få bedre oversikt over morfologiske detaljer, særlig knyttet til bladenes utseende.

I nøkkelen er det ikke brukt morfologiske karakterer/karaktertrekk som forutsetter preparering og farging av blad og andre skudd-deler og krever gjennomlysmikroskop for nærmere undersøkelse. For slike bestemmelser må en benytte annen bestemmelseslitteratur. Det er likevel viktig å være klar over at materiale av enkelte arter ikke alltid lar seg bestemme med sikkerhet uten å granske morfologiske detaljer i gjennomlysmikroskop. Bladform kommer også klarere frem ved bruk av gjennomlysmikroskop. Dette vil også i mange tilfeller være nyttig for å stadfeste riktigheten av feltbestemmelser en kommer frem til.

Mer om bestemmelsesnøkler.

Det er benyttet 3 ulike karaktersett i nøkkelen:

1. Morfologi
2. Naturtyper
3. Bioklimatiske soner og seksjoner

Morfologi danner fundamentet i bestemmelsesnøklene, og det er vurdering av ulike karaktertilstander som en observerer som fører frem til bestemmelse. Nøklene som fokuserer på forekomst i naturtyper og bioklimatiske soner og seksjoner, er primært å betrakte som nyttige hjelperedskap, men kan også brukes som primær innfallsvinkel i bestemmelsen.

Morfologi: Det er brukt 6 ulike hovedkarakterer og 18 underkarakterer. Hver underkarakter har fra to til seks karaktertilstander eller karaktertrekk, der brukeren velger hvilken tilstand som en synes passer best i forhold til det en observerer.

Det er naturlig å starte opp bestemmelsen med bruk av hovedalternativet Morfologi. Her kan en krysse av observerte karaktertrekk (bygningstrekk) under de ulike underkarakterene ført opp, men ikke nødvendigvis under alle underkarakterene dersom en er usikker. Dersom bestemmelsen ikke fører frem til en bestemt art/underart, men to eller flere alternativer, er det viktigste verktøyet til sikker bestemmelse fargeillustrasjonene og omtalen av de aktuelle artene. Det kan også være nyttig i mange tilfeller å supplere med vurdering av underkarakterer under de to andre hovedalternativene, Naturtyper og/eller Bioklimatiske soner og seksjoner. En kan også starte opp bestemmelsen med et eller begge av disse to hovedalternativene, og gå videre under hovedalternativ Morfologi. I den høyrestilte kolonnen i bestemmelsesnøkkelen vil en hele tiden bli oppdatert på hvilke arter som gjenstår når en har registrert en bestemt karaktertilstand. Uansett bør en «sikker» nøkkelbestemmelse kontrolleres mot illustrasjoner og artsomtale.

Det viktigste verktøyet til sikker morfologisk konfirmering av bestemmelsene er bildene av artene/underartene som viser hvordan de ser ut ovenfra i felt. Fargeangivelser brukt i nøkler, og i omtale og beskrivelse av artene går derfor ikke på skuddfargen men på den feltsynlige delen, hodet. Det er denne måten en først møter og ser artene på i felt. Mange av artene viser stor variasjon i farge og utseende av hodene. Noe av denne variasjonen fremgår av artsbildene under hver enkelt art. Videre er det for hver art/underart inkludert bilder som viser hvordan enkeltskudd ser ut fra siden, og mikroskopbilder av greinknipper, grein- og stengelblad. For arter som er funnet både på fastlandet og Svalbard, er det for de fleste av disse også tatt med bilder som viser overflateutseendet når de vokser under arktiske forhold.