Langhalerovkreps har et fryktinngytende utseende og skiller seg fra alle andre vannlopper med sin lange hale og sitt store og karakteristiske øye som opptar det meste av hodet. Den er mest vanlig i større innsjøer der den er et fryktet rovdyr.

Nøkkelkarakterer

Liksom rovkreps Polyphemus pediculus skiller langhalerovkreps Bythotrephes longimanus seg fra alle andre vannlopper med sitt store og karakteristiske øye som opptar det meste av hodet. På undersiden av dyret finner vi et rugekammer med egg/embryoer. Langhalerovkreps skiller seg imidlertid fra rovkrepsen ved sin lange og meget karakteristiske hale som er mer enn 10 mm lang. G.O. Sars var den første som innså at halen var en forlengelse av selve kroppen og ikke en type vedheng. Selv om langhalerovkreps er tilnærmet gjennomsiktig, kan den ha et islett av grå eller brun farge.  

Hunn: Lengde 1,2–5,0 mm (uten hale)

Hann: Lengde 1,2–4,0 mm

Økologi og utbredelse

Langhalerovkreps er en pelagisk rovform som tidvis også kan påtreffes i strandsonen. Den er utbredt over hele landet og funnet i ca 20 % av innsjøene. Flest funn er gjort i mellomstore og store innsjøer (>10 ha) og den er funnet i halvparten av innsjøer >1000 ha. Den er funnet så høyt som 1258 moh., men fra alpine lokaliteter er det gjort få funn. Den er vanligst i middels elektrolyttrike lokaliteter og ved pH 5,0–7,0. Arten har kommet til Nord-Amerika med balastvann og har ført til uønskede endringer i zooplankton- og fiskesamfunnene der.