Bakkroppen til stripenebbkreps er forholdvis lang og slank, og ytterst ender den i en markert vinkel. Den er vanligst på det sentrale Østlandet og i Midt-Norge. Den fins ikke over tregrensen og er vurdert som en moderat forsuringsfølsom art.

Nøkkelkarakterer

Bakkroppen til stripenebbkreps Alona costata er sammenlignet med de øvrige Alona-artene forholdvis lang og slank, og ytterst ender den i en markert vinkel. Fra enden og omtrent til halvveis på bakkroppen er begge sider besatt med 12–14 små grove tenner. Stripenebbkreps er noe større en mosenebbkreps A. rustica og dvergnebbkreps A. guttata som den kan forveksles med. Ryggskjoldet har en blek gulgrønn farge med markerte langsgående striper, herav det norske navnet.

Hunn: Lengde 0,4–0,7 mm

Hann: Lengde 0,3–0,5 mm

Økologi og utbredelse

Stripenebbkreps er en strandlevende skraper som er registrert i 4 % av de undersøkte vannforekomstene. De fleste funnene er gjort på det sentrale Østlandet og i Midt-Norge (Trøndelag og Nordland). Fra Finnmark foreligger et titalls funn, mens den ikke er registret verken på Vestlandet eller i Sør-Norge. Funnene fordeler seg fra 3 til 673 moh. i alt fra små dammer til store innsjøer, oftest knyttet til algerike habitater. pH i funnlokalitetene varierer fra 4,7 til 8,3 og arten er vurdert som en moderat forsuringsfølsom art. Stripenebbkreps er mest vanlig i elektrolyttrike lokaliteter og er ikke funnet når ledningsevnen er målt til <1,7 mS/m.

Forvekslingsarter