1. Kunnskapsstatus artsmangfoldet
  2. Om kunnskapsrapporten

Definisjoner og avgrensninger

Publisert Sist endret

Hva betyr påvist i Norge og hvordan er kunnskapsstatus for taksonomi, utbredelse og økologi vurdert?

Her følger en oversikt over de mest sentrale definisjonene og avgrensningene. For ytterligere informasjon, se kunnskapsrapporten (Elven og Søli 2016).

Omfatter vurderingene alle arter i Norge?

Vurderingene inkluderer hjemlige arter (naturlig reproduserende i Norge), regulære gjester og tilfeldige gjester som har tatt seg hit for egen kraft, samt fremmede arter som i noen grad har etablert seg utenfor kultur. Fremmede arter som ikke reproduserer utenfor kultur har som hovedregel ikke blitt regnet med.

I Artsdatabankens artsnavnebase er det registrert mange arter som ikke reproduserer utenfor kultur. Særlig gjelder dette for karplantene. Navnebasen inneholder også utdødde arter. Antallet påviste arter i kunnskapsrapporten avviker derfor fra antallet registrerte arter i navnebasen.

I noen ytterst få tilfeller avviker også antall arter og kunnskapsstatus på Artsdatabankens nettsider fra tallene i kunnskapsrapporten (Elven og Søli 2016). Dette skyldes at nye vurderinger som har kommet til etter at rapporten ble ferdigstilt, er inkludert på våre nettsider.

Hva betyr påvist i Norge?

I presentasjon av antall arter blir begrepet påvist i Norge brukt. Påvist i Norge innebærer at arten er dokumentert med funn på norsk territorium (unntatt norsk territorium i Antarktis). Denne dokumentasjonen kan for eksempel være publikasjoner eller belegg i offentlige eller private samlinger.

Hva betyr antatt antall arter?

For hver artsgruppe er antatt antall arter i Norge vurdert. Tallet angir summen av påviste arter pluss et anslag over antallet ikke-påviste arter i Norge. Det siste tallet omfatter arter vi tror finnes i Norge i dag, men som ennå ikke har blitt oppdaget. Dette kan dreie seg om uoppdagede arter i dårlig kartlagte artsgrupper, arter som nylig har kommet til Norge eller nye arter som vil kunne avdekkes gjennom genetiske studier.

Det er ofte stor usikkerhet omkring estimatet over uoppdagede arter, og for enkelte dårlig kjente artsgrupper for eksempel sporedyr, flimmerdyr og mange grupper av mikro- og makrooalger, er antallet ukjente arter ikke estimert. Antatt antall arter i Norge er derfor et minimumsestimat.  

Fordeling av antall arter på ulike miljø

For de fleste gruppene er fordelingen av antall påviste arter i livsmiljøene saltvann, ferskvann og land angitt. En kilde til usikkerhet er at mange arter kan være vanskelige å føre entydig til ett av disse livsmiljøene. Dette gjelder for eksempel brakkvannsarter, arter som kan opptre i flere miljøer og arter som tilbringer faser av livssyklusen i ulike miljøer. Arter som opptrer i flere miljøer har blitt regnet til det miljøet hvor de har sin viktigste økologiske rolle, det vil si der størsteparten av populasjonen lever eller der mesteparten av livssyklusen tilbringes. Arter som ikke lar seg vurdere på denne måten har blitt fordelt mellom de aktuelle hovedmiljøene. Parasitter har blitt plassert ut ifra livsmiljøet til verten.

Hvordan defineres kunnskapsstatus?

Kunnskapsstatus er vurdert separat for hver av parameterne taksonomi, utbredelse og økologi. For noen overordnete taksa som mangler vurdering av kunnskapsstatus har redaktørene av rapporten (Hallvard Elven og Geir Søli) foreslått en vurdering. Disse estimatene er basert på fagekspertenes vurdering av undernivåene, og er gitt i parentes i tabellene presentert under hvert rike. For en detaljert beskrivelse av hvordan disse estimatene er beregnet, se kunnskapsrapporten. Kunnskapsstatus for taksonomi, utbredelse og økologi er vurdert etter en 6-gradig skala:

Taksonomi:

Ingen kunnskap (0) Gruppens taksonomi er ikke utredet for de artsgrupper som forekommer hos oss.

Svært svak kunnskap (1) Gruppens taksonomi er svært dårlig utredet for de artsgrupper som forekommer hos oss. Navnebruken er ustabil på artsnivå. Uavklarte synonymier og/eller uklare artsavgrensninger er vanlig og bidrar vesentlig til usikkerhet i artsantallet for vårt område.

Svak kunnskap (2) Gruppens taksonomi er gjennomgående dårlig utredet for de artsgrupper som fore­kommer hos oss. Navnebruken er jevnt over ustabil på artsnivå. Uavklarte synonymier og/eller uklare artsavgrensninger bidrar til usikkerhet i artsantallet for vårt område.

Akseptabel kunnskap (3) Gruppens taksonomi er jevnt over tilfredsstillende utredet for de artsgrupper som forekommer hos oss, og navnebruken er relativt stabil på artsnivå. Uavklarte synonymier og/eller uklare artsavgrensninger bidrar likevel i mange tilfeller til usikkerhet i artsantallet for vårt område.

God kunnskap (4) Gruppens taksonomi er helhetlig sett godt utredet for de artsgrupper som forekommer hos oss. Navnebruken er stabil på artsnivå. Artene er helhetlig sett godt avgrenset, og det finnes i høy­den et fåtall ubeskrevne arter i vårt område.

Sikker kunnskap (5) Gruppens taksonomi er fullstendig utredet for de artsgrupper som forekommer hos oss. Navnebruken er stabil både på artsnivå og høyere taksonomisk nivå. Artene er godt avgrenset, og det er lite trolig at det vil beskrives nye arter for vårt område. 

Utbredelse:

Ingen kunnskap (0) Vi vet lite eller ingenting om de påviste artenes utbredelse i Norge.

Svært svak kunnskap (1) De påviste artenes utbredelse i Norge er generelt svært dårlig kjent. For flertallet av artene finnes det kun sporadiske enkeltfunn som gir lite innsikt i totalutbredelsen.

Svak kunnskap (2) De påviste artenes utbredelse i Norge er ikke tilfredsstillende kjent. Det finnes et bety­delig antall arter hvor vi kun har sporadiske funn som gir lite innsikt i totalutbredelsen.

Akseptabel kunnskap (3) De påviste artenes utbredelse i Norge er rimelig godt kjent. For flertallet av artene har vi en generell kunnskap om artens totalutbredelse i Norge, men vi mangler ofte detaljert kunnskap om forekomster innenfor utbredelsesområdet.

God kunnskap (4) De påviste artenes utbredelse i Norge er generelt sett godt kjent. For de fleste artene har vi detaljert kunnskap om utbredelsesområde, mens enkeltforekomster innenfor utbredelsesområdet kan være ukjente.

Sikker kunnskap (5) De påviste artenes utbredelse i Norge er sikkert kjent. Det finnes høyst sannsynlig ingen uoppdagede populasjoner.

Økologi:

Ingen kunnskap (0) Ingen ting er kjent om de påviste artenes økologi i Norge. Vi har ingen eller minimal kunnskap om deres levevis og samspill med andre organismer.

Svært svak kunnskap (1) De påviste artenes økologi i Norge er svært dårlig kjent. Vi mangler jevnt over helt vesentlig kunnskap om deres levevis og samspill med andre organismer.

Svak kunnskap (2) De påviste artenes økologi i Norge er ikke tilfredsstillende kjent. For flertallet av artene mangler vi viktig kunnskap om levevis og samspill med andre organismer.

Akseptabel kunnskap (3) De påviste artenes økologi i Norge er relativt godt kjent, men vi har fortsatt flere ubesvarte spørsmål med hensyn på levevis og samspill med andre organismer.

God kunnskap (4) De påviste artenes økologi i Norge er jevnt over godt kjent. Vi har tilfredsstillende kunn­skap om de fleste artenes levevis og samspill med andre organismer.

Sikker kunnskap (5) De påviste artenes økologi i Norge er meget godt kjent. Vi har sikker kunnskap om artenes levevis og samspill med andre organismer.

Kategoriene 0 – 5 for taksonomi, utbredelse og økologi er først og fremst tilpasset homogene artsgrupper, det vil si grupper der kunnskapsnivået varierer lite innen gruppen. For mer heterogene grupper har bidragsyterne i større grad vist skjønn i vurderingene. En ledetråd har vært at kategoriene 0 – 2 har blitt brukt på artsgrupper der kunnskapsnivået er under middels bra, mens kategoriene 3 – 5 ble brukt til å angi kunnskapsnivå over middels bra.