Svak kunnskap om mange artsgrupper
Kunnskapen om taksonomi, utbredelse og økologi er mangelfull for flere store grupper av insekter og sekksporesopper, og for levermoser, okeralger, kiselalger og grønnalger. Det er også store kunnskapshull for de fleste gruppene i alveolatriket, slimriket og protistriket.
- Innhold
- Hull i kunnskapen om flere dyregrupper
- Behov for mer kunnskap om sopp
- Dårlig kjente grupper av karplanter, moser og alger
- Arter i alveolatrike, slimrike og protistrike er dårlig kartlagt
Kunnskapen om taksonomi, utbredelse og økologi regnes som særlig lav (kategori 0 - 2) for nærmere 50 vurderte artsgrupper. Hos de fleste av disse gruppene er det også antatt at det finnes mange uoppdagede arter i Norge.
Hull i kunnskapen om flere dyregrupper
Innenfor leddyrene er kunnskapen om taksonomi, utbredelse og økologi svak hos flere artsrike grupper, som for eksempel midd (Acari) og stilkveps (Apocrita). Kunnskapen om tovinger (Diptera) er også generelt svak, særlig med hensyn til utbredelse og økologi.
Vi har svært dårlig kunnskap om flere mindre grupper i dyreriket. Tanaidacea (tilhører krepsdyrene), ikter (Trematoda), slimormer (Nemertea), slimsporedyr (Myxozoa), krassere (Acanthocephala) og bjørnedyr (Tardigrada) er alle dårlig kjente. I Norge er det påvist 136 arter av bjørnedyr, men vi tror det finnes mange flere. Disse små, mikroskopiske dyrene lever blant moser og lav, i jord, og i sedimenter i fersk- og saltvann.
For en del artsgrupper er kunnskapen akseptabel eller god for taksonomi, men manglende, svært svak eller svak for parameterne utbredelse og økologi. Dette gjelder for eksempel enkelte grupper av biller (Cucujoidea og Staphylinoidea), for tanglopper (Amphipoda), mosdyr (Ectoprocta), bukhårsdyr (Gastrotrica) og for bendelormer (Cestoda). For de 468 artene av plantelus (Sternorrhyncha) er kunnskapen om utbredelse vurdert som særlig svak, mens kunnskapen om taksonomi og økologi er god eller akseptabel.
De to store dyrerekkene rundormer (Nematoda) og flatormer (Platyhelminthes) har ikke blitt vurdert på overordnet nivå, men generelt regnes begge gruppene som svært dårlig kjent.
Behov for mer kunnskap om sopp
I soppriket er kunnskapen svak (kategori 2) for flere artsgrupper både av sekksporesopper og stilksporesopper. 'Kantlav' (Lecanoromycetes) utgjør den største artsgruppen (1657 arter) med generelt lav kunnskap i både taksonomi, utbredelse og økologi. Klassen omfatter i hovedsak arter som danner lav i symbiose med grønnalger eller blågrønnbakterier.
Av andre artsrike grupper kan nevnes Dothideomycetes ('tykksekksopper') med 620 påvist arter, Eurotiomycetes ('kulesekksopper') med 277 påviste arter og Entolomataceae med 203 påviste arter. Kunnskapen om taksonomi, utbredelse og økologi er vurdert som svak eller svært svak for alle gruppene. Et pågående kartleggingsprosjekt (2015 – 2017) støttet av Artsdatabanken (Artsprosjektet) forventes å gi betydelig ny kunnskap om rødsporesopper (Entoloma). Dette er en av mange soppslekter med vanskelige artskompleks og store taksonomiske utfordringer.
Kunnskapen er også mangelfull for flere mindre artsrike artsgrupper, for eksempel 'ekte gelesopper' (Tremellomycetes) og 'skrukkøreordenen' (Auriculariales).
Dårlig kjente grupper av karplanter, moser og alger
Kunnskap om taksonomi, utbredelse og økologi er generelt svak for tre rekker i planteriket: levermoser (296 påviste arter), grønnalger (504 arter) og Streptophyta (262 arter).
Av de ni rekkene i det gule riket riket (Chromista) regnes kunnskapen om taksonomi, utbredelse og økologi som særlig lav (kategori 0 - 2) for 5 rekker. Av disse utgjør kiselalger (Bacillariophyta,405 arter) og ‘okeralger’ (Ochrophyta, 408 arter) de største gruppene. De tre andre rekkene omfatter svepeflagellater (Haptophyta), eggsporesopper (Oomycota) og svelgflagellater (Cryptophyta) med henholdsvis 120, 117 og 55 påviste arter.
Arter i alveolatrike, slimrike og protistrike er dårlig kartlagt
For alveolatriket (Alveolata) og slimriket (Amoebozoa) er bare de større artsgruppene vurdert: klasse Dinophycea (352 påviste arter) og klasse Myxomycetes (268 påviste arter). Kunnskapsstatusen er svak for begge gruppene, og generelt er alle grupper innen disse rikene dårlig kartlagt. Kunnskapsstatusen regnes også som svak for den ene vurderte rekken, Euglenozoa (66 påviste arter), i protistriket (Protozoa).
For en fullstendig oversikt over artsgrupper med lav kunnskapsstatus, se tabell 4 i kunnskapsrapporten.