Kystkransmose Rhytidiadelphus loreus (Hedw.) Warnst.

| Kristian Hassel | NTNU Vitenskapsmuseet

• 
• Lisens
• CC BY 4.0
• Opphav
• Kristian Hassel
• Utgiver
• NTNU Vitenskapsmuseet
• Last ned
• Rediger (Krever innlogging)

Stengelblad med langsgående folder i nedre del. Bladets basaldel er oval og går over i en smalt lansettforma øvre del, nerve går ikke lenger enn 1/4 opp i bladet.

Kystkransmose kan bli over 30 cm lang, vokser krypende og danner matter på skogbunnen. I fuktige områder, spesielt langs kysten kan den opptre som epifytt på løvtrær. Den er uregelmessig forgreina, i skuddspissen er bladene ensidig bøyd. Stengelblad har langsgående folder i nedre del, utstående til ensidig bøyd (sigdforma). Bladets basaldel er oval og går over i en smalt lansettforma øvre del, nerve går ikke lenger enn 1/4 opp i bladet. Bladkanten er fintanna eller uten tenner mot bladbasen. Hjørneceller avviker ikke særlig fra øvrige celler i bladbasis. Celler i midtre del av bladet avlange 52–128 × 6–9 µm, tykkveggede og med porer. Særbu, sporofytter finnes særlig i fuktige habitat, sporer 19–26 µm.

De basale hjørnecellene skiller seg ikke eller svært lite fra de andre cellene, noe som skiller arten fra Engkransmose og fjærkransmose som har avvikende hjørneceller. Særlig engkransmose kan ligne, men økologien er forskjellig, samt at kystkransmose er noe mer grågrønn i fargen og for det meste kraftigere.

Kystkransmose vokser i skog og hei, den danner store matter i fuktige skogsmiljø. Den vokser på marken og på blokker og knauser.

Kystkransmose forekommer i hele landet men blir gradvis mer sjelden når vi kommer høyt til fjells og nord i Finnmark, den er også mindre vanlig i mer kontinentale områder. Arten mangler på Svalbard. Verdensutbredelsen for øvrig omfatter en stor del av den nordlige halvkule.