Ordliste

Sporene reagerer med en jod-oppløsning som kalles Melzers reagens og antar en blåfarge.

En liten, skiveliknende utvekst som fester stilken til substratet.

Celler som produserer sporer, og som finnes på skivene under hatten.

En bøyle er en utbuling ved skilleveggen mellom to celler, som en bøyle som holder de to cellene sammen. I Mycena har tilstedeværelse eller fravær av bøyler vært brukt til å skille mellom noen arter.

Sterile celler på stilkoverflaten.

Sterile celler på skiveeggen. I Mycena varierer de mye i form og størrelse og er et viktig artskriterium.

Fellesbetegnelse på ulike relativt store, sterile celler som kan finnes på hatt, skiver og stilk.

som har korte, fingeraktige utvekster.

Sporene har en ellipseaktig form.

En gele-aktig materie rundt hyfene.

soppceller

Underliggende hyfer. Dypere lag av hatthuden.

Sporer som ikke reagerer med Melzers reagens. Kalles også non-amyloide. Se amyloide sporer.

Betyr at lukten har en jod-aktig komponent.

Smalt flaskeformet.

Soppforskere.

Når skiven ikke er festet direkte mot stilken eller svinger oppover, men svinger et stykke nedover stilken. 

Lukt av nitrøse gasser.

se inamyloide sporer.

De ytterste hyfene i hatthuden. 

Store sterile celler på skiveflaten.

Består av flere grupper med ulikt evolusjonært opphav. Slekten Mycena vil sannsynligvis i framtida bli splittet opp i flere slekter.

Dekket av et fint pudder eller pulver.

Organisme som tar sin næring fra dødt organisk materiale. Nedbryter.

På skivesopper (som Mycena) dannes sporene på basidier, som er lokalisert på skiver, eller lameller, under hatten. Skiveeggen er kanten på skivene, som man ser når man snur soppen opp ned.

På skivesopper (som Mycena) dannes sporene på basidier, som er lokalisert på skiver, eller lameller, under hatten. 

Når basidiene slipper sporene i stort antall og faller på en flate, dannes ansamlinger som kan minne om pulver.

i motsetning til basidiene, som produserer sporer.