Svartbak
Larus marinus
Svartbaken, sett unnenifra, har et tydelig svart bånd langs vingens ytterside.
Svartbaken er den største av våre måkefugler. Den er kraftig bygd med svart overside og blekt rosa bein. Den er vanligvis mer marint tilknyttet enn andre måkearter.
- Innhold
- Kjennetegn
- Biologi
- Utbredelse
- Bestandsstatus
- Diett
Kjennetegn
Svartbaken er ca. 70 cm lang og veier ca. 1500–2500 gram. Dette er en stor hvit måke med svart overside og kraftig nebb. Beinfargen er blekt rosa. I vinterdrakt har hode og hals brune strekflekker. Ungfuglene er mørkspettet fram til tredje vinter da de får svart rygg. Kjønnene er like, men hannene er gjerne litt større enn hunnene.
Svartbaken er en stor og mørk måke.
Biologi
Svartbaken hekker spredt eller i kolonier på noen hundre par. Reiret ligger oftest åpent på nakent berg. Alder ved første hekking er 4–5 år. Den legger oftest 3 egg (2–4) og eggleggingen skjer i april–mai, noen ganger allerede i mars. Eggene ruges av begge foreldrene i ca. 27 dager. Ungene flyr etter 45–50 dager.
Svartbaken lever mest av død fisk, men tar også ofte rognkjeks på grunt vann. Den lever av krepsdyr, pigghuder, bløtdyr, åtsler og søppel. Om sommeren tar den en del egg og fugleunger.
Svartbaken har en fullstendig myting i mai–desember, og myter til sommerdrakt i januar–april.
Utbredelse
Svartbaken er utbredt på østkysten av Nord-Amerika, Grønland, Island, Storbritannia, Vest-Frankrike og Skandinavia. Noen få par hekker på Svalbard. Arten overvintrer langs hele norskekysten. En del fugler trekker sørover til Kontinentet og Storbritannia, noen helt til Spania.
Bestandsstatus
Hekkebestanden i Norge er estimert til 43 000 par (2015). På Bjørnøya og Spitsbergen regner man med at det hekker ca. 200 par (2015). Se ellers www.seapop.no.