| Kjell Ivar Flatberg

| Kjell Ivar Flatberg | NTNU Vitenskapsmuseet

• Kjøtt-torvmose Sphagnum medium Limpr.
• 
• Lisens
• CC BY 4.0
• Opphav
• Kjell Ivar Flatberg
• Utgiver
• NTNU Vitenskapsmuseet
• Last ned (156.9 KB)
• Rediger (Krever innlogging)

Skudd mellomstore til store, i matter og puter/tuer av varierende størrelse. Hoder oftest tydelig røde (kjøttfargede til vinrøde) med eller uten grønt innslag, noe hvelvet til nesten flate, noe til utydelig 5-delte. Toppknopp synlig, omgitt av snarlike innergreiner. Mellom- og yttergreiner ± rette, grovt sylindriske, butte, til yttergreiner mer smalt tilspissede. Greinknipper tett til løst sammenstilte, med oftest 2 utstående, og 2–3 spede, bleke, stengeltilliggende hengegreiner. Utstående greiner sylindriske. Greinblad ikke-rekkestilte, bredt eggformede, tett til løst taklagte, oftest noe utsperrede. Stengel mørkt rødbrun. Stengelblad bredt rektangulære, varierende orientert langs stengelen; bladspiss bredt avrundet og småfrynset. N = 19. Dioik. Sporehus nå og da. Sporemasse gulbrun.

Skudd på myrflate med forholdsvis butte yttergreiner og utstående greiner, med blad løst taklagte, noe utsperrede. I åpen myrkant og myrskog med forholdsvis spisse yttergreiner og utstående greiner, med greinblad tettere taklagte, mindre utsperrede og tydelig større. I myrskog hoder noen ganger helt eller nesten helt grønne, med stengel nokså lyst rødbrun.

Nyere genetisk forskning (Kyrkjeeide et al. in prep. 2015) viser at de to morfene er klart adskilte, og at de også har forskjellig geografisk hovedutbredelse. Kantmorfen er vidt utbredd på den nordlige halvkule, mens flatemorfen bare forekommer i Europa og østlige Nord-Amerika. Men det er ennå usikkert hvordan de to morfene formelt skal navngies.

Fastlandet: VåS: Ombrogen; myrflate, åpen myrkant, myrskog. Geogen; myrflate, åpen myrkant, myrskog. FaS: Kalkfattig kystfukthei. Lyngfuktskog. Intermediært til kalkfattig fuktberg.

Gruppe: Svakt sørlig. Fastlandet: BoNe, SøBo→NoBo, (?LaAl); StOs→SvOs, OsKo, SvKo. Vanlig under skoggrensen gjennom mesteparten av fastlandet fra Øs og AA/VA til Fi, men få funn fra Tr og Fi. Nordgrense Fi: Hammerfest, NoBo/SvOs.

| Kjell Ivar Flatberg | NTNU Vitenskapsmuseet

• 
• Lisens
• CC BY 4.0
• Opphav
• Kjell Ivar Flatberg
• Utgiver
• NTNU Vitenskapsmuseet
• Last ned
• Rediger (Krever innlogging)

I myrskog kan arten noen ganger ha grønne hoder. Her vokser den sammen med klubbetorvmose S. angustifolium (an)

Kjøtt-torvmose er den eneste robuste torvmosen med mørkrøde hoder, derfor normalt lett å bestemme i felt. Skyggevoksende planter med helt grønne hoder noen ganger problematiske mot andre arter i underslekten, men normalt finnes planter i nærheten, som i det minste har noe rødfarge i hodene. Stengelen hos kjøtt-torvmose rødbrun (lupe mot lyset!), mens brun- til brunsvart uten rødt hos de andre norske artene i undersle kten. Men fargenyansen ikke alltid like lett å se. Kan være en av foreldreartene til sumptorvmose S. palustre, men dette er ikke genetisk dokumentert. De to morfologiske variantene på henholdsvis myrflate og i åpen myrkant/ myrskog ofte ganske forskjellig av utseende. Kantmorfen med større grein- og stengelblad og kraftigere skudd med lengre hodegreiner med mer tett taklagte blad, men begge morfene på undersøkt materiale fra Midt-Norge er haploide (N = 19). Kjøtt-torvmose er den dominerende torvmosen på myrer på Ildlandet i Argentina og Chile.