Snømus Mustela nivalis Linnaeus, 1766

Snømus er verdens minste rovdyr. Arten har lang, slank kropp og korte bein. Kroppsvekta kan variere mye, men hanner veier gjerne 40-100 gram mens hunner veier 20-40 gram. Inkludert hale måler hannene omkring 19-23 cm, mens hunnene er 17-18 cm. Vinterpelsen er ferdig utviklet i oktober-november og denne er helt hvit. I april-mai får den igjen sommerpelsen, med lysebrun rygg og hvit buk. Utseendemessig kan snømus forveksles med en røyskattunge. Halen er den letteste måten å skille de to, for hos snømusa er halen mye kortere enn hos røyskatt. Selv om det forekommer at snømus har noen svarte hår ytterst på halen, mangler den også den svarte dusken røyskatthalen har.

I sørlige deler av Skandinavia beholder snømus den brune pelsen hele året. Dyrene i disse områdene betraktes som egen underart, men det er ikke kjent hvordan utbredelsen er. Det er imidlertid rapportert om snømus med til dels brun vinterpels i både Sør- og Midt-Norge. Snømus som lever i sør er normalt betydelig større enn de som lever i nord.

Snømus har en sirkumpolar utbredelse, dvs. hele Europa bortsett fra Island og Irland; sør til Nord-Afrika. Den trives særlig godt i områder med kulturmark, siden tilgangen på smågnagere er nokså stabil her. Ofte holder snømus til i steingjerder og under løer og fjøs.

Snømus lever stort sett alene, og i forplantningsperioden forsvares et territorium som kan strekke seg fra 20 til 80 dekar for hannene. Hunnenes territorium kan være nede i 10 dekar, og ligge innenfor hannenes territorium. Størrelsene på disse områdene styres for en stor del av mattilgang. Etter at ungene er født begynner hannene å streife mer omkring, og territoriene løses etter hvert opp.

Snømus bruker luktstoff til å holde oversikt over hvilke artsfrender de har som naboer. Under halen har snømus to små utposninger hvor det lagres luktstoff. Lukten produseres i kjertler som ligger i enden av posen, og dyrene kan selv bestemme om de vil produsere luktstoff for å fylle utposningene. Snømus har også luktkjertler langs kroppssiden, buken og kinnene. Hjemmeområdet markeres regelmessig ved at luktstoffer fra kjertlene avsettes på strategiske steder. Det gjøres ved å gni kroppen eller analåpningen mot gjenstander i terrenget. Urin og ekskrementer brukes også til slik markering. Snømus kommuniserer og med lyd, og har flere varianter av skrikelyder for å meddele at de er opphisset, redd eller sint. Lave knurrelyder brukes når voksne møter hverandre på fredelig vis eller når hunnen kommuniserer med ungene.

Snømus spiser hovedsakelig smågnagere. Den smale kroppen gjør den i stand til å ta seg fram i markmusas trange jordganger, eller forfølge gnagere i luftrommet under snøen. Arten beveger seg så godt under snøen, at det noen ganger er umulig å se at en snømus forfølger en mus like under overflata. Byttet drepes effektivt med et bitt i hode eller nakke. En snømus er ingen storspiser, så en markmus utgjør 4-5 måltider. Det som ikke spises lagres til seinere, fortrinnsvis i eller ved bolet. Om våren spiser snømus også fugleunger og egg. Det er spesielt når det er mangel på mus at snømusa går over til å jakte fugl og spise fugleegg.

Snømus kan få unger på ulike tider av året, også om vinteren når det er nok mat tilgjengelig. Bestanden av snømus og smågnagere svinger mer eller mindre i takt. Når det er mye gnagere kan snømus få to kull i løpet av ett år, og hunnene som ble født i et tidlig kull kan selv få unger allerede om høsten. Under slike forhold kan en enkelt hunn få opptil 25 unger i løpet av ett år.

Snømus lager bol i naturlige hulrom, for eksempel inne i en ur, under et golv eller i en gammel musgang. Bolet er godt isolert med hår fra byttedyr og dyrene holder seg varme ved å ringe seg sammen til en liten ball. Det ser ikke ut til at snømus har faste oppholdssteder utenom ynglebolet, siden dyrene stadig flytter seg for å finne mat.

En snømus klarer ikke å overleve en hel dag uten mat, og artens største trussel er derfor matmangel. Når smågnagerne av en eller annen grunn forsvinner, kan snømusdødeligheten bli meget høy. Snømus klarer stort sett å smette unna i små hulrom, slik at den ikke blir tatt av større rovdyr, rovfugler eller ugler. Det er imidlertid kjent at røyskatt klarer å fange og drepe snømus. En snømus vil derfor som regel unngå områder hvor det lukter røyskatt. Det er ikke kjent hvor gammel en snømus kan bli, men i snitt blir de trolig ikke mer enn et par år.

Bevanger K (2015). Snømus Mustela nivalis Linnaeus, 1766. www.artsdatabanken.no/Pages/185056. Nedlastet <dag/måned/år>