Fjellreven kan deles inn i to økotyper, som beskriver hvilket hovedøkosystem den lever i og av. Lemenøkotypen, som er den vanligste, lever i høgfjellet og i de store tundraområdene i nord. Kystøkotypen lever i de rike kystområdene på Island, Svalbard og i Vest-Grønland, der de har en stabil mattilgang. Størrelsen på fjellrevens leveområder varierer med tilgangen på mat. I kystområder der mattilgangen er stabil, som i fuglefjell, forsvarer fjellreven et lite territorium og de overlapper ofte relativt mye med naborevirene. I høyfjellet har fjellreven langt større leveområder som i mindre grad overlapper med andre fjellrever.

Fjellreven yngler inne i hi, og et godt hi er trolig viktig for at valpene skal overleve. De fleste hiene vi kjenner til i høyfjellet er gravd ut i grus, sandrygger og løsmasser, fra 1–2 km overfor bjørkebeltet og oppover i høyfjellet. De samme hiene kan brukes år etter år. Hiene kan ha en kompleks struktur med opptil 100 innganger. På grunn av gjødsling fra skit, urin og matrester, får hiene en veldig frodig og grønn vegetasjon, og de ser ut som grønne oaser i fjellandskapet.