Et ulvehi graves helst ut i en tørr jord- eller grusbakke. I Skandinavia ligger hiene gjerne i ulendt terreng og mange er gravd ut under store steinblokker. I noen tilfeller tar også ulven i bruk hi opprinnelig etablert av rødrev eller grevling. Steinur eller naturlige grottesystemer tas også i bruk. Hiene legges ofte til et høydedrag, men aldri langt fra vann. Gode hiplasser brukes i mange generasjoner og blir etter hvert et omfattende kompleks av dype ganger og tunneler.

Ulv blir kjønnsmoden når den er rundt to år og kan formere seg i minst elleve år. I kjønnsmoden alder vil mange forlate flokken for å etablere parforhold og eget territorium. Paringstida er fra januar til april, og ulvene i nord parer seg seinere enn de i sør. Tispene i den svensk-norske ulvestammen har normalt løpetid i februar-mars. I en ulveflokk er det som oftest bare ett valpekull, siden det vanligvis bare er den dominante hunnen som parer seg. Tispa er mottakelig for paring bare noen få dager. I forkant av dette blir de dominante individene svært hengivne mot hverandre, i påvente av at hunnen skal bli klar. Tispa går drektig i 60–63 dager, og i Sør-Norge fødes ungene i begynnelsen av mai. I snitt er det fire til seks valper i hvert kull, men det kan også komme tre ganger så mange. Størrelsen på kullet avgjøres av tispas kondisjon. Valpene er både blinde, døve og veier ca. en halv kilo når de er født. Øynene åpnes etter et par uker, mens hørselen først begynner å fungere etter om lag tre uker. Mora er sammen med ungene i hiet de første tre ukene, og hannen og andre flokkmedlemmer kommer med mat til henne der. Etter tre uker begynner valpene å få melketenner og etter ti uker er de fullt avvent. Etter fire til fem uker begynner de å utforske området rundt hiet, og den videre utviklingen skjer raskt. Når de voksne ulvene jakter, vil vanligvis noen i flokken bli igjen og holde valpene under oppsikt. Dette avhenger imidlertid av flokkens størrelse og sammensetning. Det er først når ungdyrene er omtrent ni måneder gamle at de blir med på jakt.