Sauevokssopp
Neohygrocybe ovina
Sauevokssopp Neohygrocybe ovina er en mørk gråbrun, "møkkfarget" sopp som rødner. Den vokser i gamle, magre naturbeitemarker, mest i Sør-Norge.
- Innhold
- Kjennetegn
- Utbredelse
- Biologi
Kjennetegn
Dette er en middels stor, mørkt gråbrun til "møkkfarget" art med triste fargetoner. En tydelig rødning er typisk ved håndtering, særlig på skivene og stilken. Lukten er ubehagelig og kan ofte minne om sild eller sildelake.
Utbredelse
Arten er funnet på Østlandet og i sørlige deler av Gudbrandsdalen, videre på kysten langs Vestlandet til Nord-Trøndelag, og med et par isolerte funn ytterst i Lofoten.
Sverige: trolig mer enn 100 lokaliteter (artfakta.se, artportalen.se 2015), Finland: meget sjelden, Danmark: 32 lokaliteter (Thomas Læssøe pers. medd. mars 2013), Tyskland: 18 lokaliteter (Krieglsteiner 1991), Storbritannia & Irland: funnet i mer enn 80 10x10 km ruter (fieldmycology.net 2015), Nederland: 3 atlas-ruter etter 1990 (verspreidingsatlas.nl 2015). Den finnes i de fleste europeiske land, men er sjelden. Utenfor Europa er denne arten kjent fra Nord-Amerika (Boertmann 2010).
Biologi
Forekommer hovedsakelig i gamle, magre naturbeitemarker og andre åpne grasmarker, men er i Norge også funnet noen ganger i skog (hasselskog, kalkfuruskog). Funnet i Lofoten var i ugjødsla beitemark i stabilisert sanddyne. Den forekommer gjerne på kalkrikt jordsmonn, men kan også vokse i gamle sure marker, fellesnevneren kan være fosforknapphet. Det høyeste funnet er gjort 660 moh. (Gran i Oppland). De fleste lokalitetene ligger i boreonemoral eller sørboreal vegetasjonssone i lavlandet langs kysten. Arten har tyngdepunkt i artsrike lokaliteter ("hot spots"), og vokser veldig ofte sammen med mange andre sjeldne arter. Den regnes i mange land som en god indikator på forvaltningsmessig viktige lokaliteter.
Referanser
Boertmann, D. 2010. The genus Hygrocybe. Nordeuropas svampe - bind 1. Foreningen til Svampekundskabens Fremme. 200 s.
Krieglsteiner, G.J. 1991. Verbreitungsatlas der Grosspilze Deutschlands (West). Band 1. Teil A: Nichtblätterpilze. 1-416. Teil B: Blätterpilze, pp. 417-1016. Ulmer. Stuttgart.
http://nhm2.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm
http://www.verspreidingsatlas.nl
Thomas Læssøe pers. medd.