Slimjordtunge Geoglossum difforme Fr. : Fr.

Arten er relativt stor (sammenlignet med andre jordtunger), svart og slimet, og relativt lett å oppdage når den først er framme. Det er tre-fire slimete svarte jordtunger i Norge, men de andre er mindre og har en del andre kjennetegn. Den vanligste slimete forvekslingsarten er sleip jordtunge G. glutinosum, denne er oftest mye mindre, har rundere tverrsnitt på hodet (oftest ikke flattrykt) og en brun, sylindrisk stilk. De to andre slimete artene er G. uliginosum og G. lineare. Mikroskopisk er slimjordtunge lettkjennelig. De lange sporene med 15 septa (tverrvegger) og de meget sammenkrøllete parafysene (langstrakte celletråder mellom sporesekkene) er gode kjennetegn, som gjør arten lett å skille fra andre jordtunger hvis man har tilgang på mikroskop.

Arten er kjent fra lavlandet nær kysten fra Oslofjorden til Trøndelag, med flest funn i Vestlandsfylkene.

Sverige: 5–10 lokaliteter, flertallet av eldre lokaliteter er utgått (artfakta.se 2015), Danmark: tre lokaliteter, men bare én etter 1954 (Thomas Læssøe pers. medd. mars 2013), Tyskland: to lokaliteter (Krieglsteiner 1993), Storbritannia & Irland: funnet i ca. 18 10x10 km ruter (fieldmycology.net 2015), Nederland: 6 atlas-ruter etter 1990 (verspreidingsatlas.nl 2015). Arten er svært sjelden i hele Europa (jf. oversikt hos Sivertsen et al. 1994). Det er trolig at Norge har en relativt høy andel av den europeiske bestanden. Utenom Europa er arten kjent fra Nord-Amerika og Japan, hvor den ihvertfall stedvis antakelig er mer vanlig enn i Europa (Mains 1954, Imai 1941).

Forekommer i sure, gamle og moserike kulturmarksenger, gjerne blant finnskjegg, oftest i lavlandet nær kysten. Alle norske funn er i kulturmarksenger, men noen lokaliteter kan karakteriseres som moserike grasflekker i kystlynghei. Det høyeste funnet er gjort 110 moh. (Notodden i Akershus). De fleste lokalitetene ligger i boreonemoral eller sørboreal vegetasjonssone. Arten virker knyttet til meget gamle lokaliteter som også ofte er artsrike.