VT Vanntilførsel

• Innhold
• Basisklasser
• Kunnskapsbehov

Våtmarker har tradisjonelt vært delt inn etter hvilken vannkilde de har. Våtmarker kan for eksempel være forårsaket av ulike typer grunnvann, de kan ha oppstått ved flom fra større ferskvannskilder, eller de kan være opphopninger av nedbørsvann. Hver av disse typene kan igjen deles inn i underkategorier og tilleggskategorier som gradvis flyter over i hverandre.

De ulike formene for VT Vanntilførsel har stor betydning for næringsinnhold og artssammensetning i våtmarkene. Vanntilførsel fra grunnvann og kilder vil for eksempel kunne tilføre næringsstoffer til våtmarken, mens rent nedbørsvann ikke vil kunne tilføre næring.

Terreng og geografi kan, i tillegg til artssammensetning, ofte gi en pekepinn på hvilken vanntilførsel som har formet våtmarka.

Basisklasser

VT Vanntilførsel er delt i fire basisklasser hvorav klassen for geogen vanntilførsel (jordvann) er en normalklasse.

VT-0 jordvann

Våtmark med vanntilførsel hovedsakelig fra geogent vann, det vil si jordvann. Tilførselen kan være topogen (fra plan grunnvannsspeil) eller soligen (hellende grunnvannsspeil). 

VT-a innsjøvann

Våtmark med vanntilførsel hovedsakelig fra limno-topogent vann, det vil si innsjøvann.  Den årlige variasjonen i vannstanden er ofte mindre enn i sammenliknbare våtmarker med (topogen) jordvannstilførsel. Våtmarker med innsjøvann har en gradvis overgang til geogen vanntilførsel VT 0 med økende avstand fra innsjøen.

VT-b elvevann

Våtmark med vanntilførsel hovedsakelig fra limno-soligent vann, det vil si elvevann. Tilførselen av sedimenter og sannsynlighet for erosjon er større enn i sammenliknbare våtmarker med (soligen) jordvannstilførsel. Våtmarker med elvevann har en gradvis overgang til geogen vanntilførsel (VT 0) med økende avstand fra elva.  

VT-c nedbørvann

Våtmark med vanntilførsel utelukkende fra ombrogent vann, det vil si regnvann. Det forutsetter at torva har vokst så mye i høyden at grunnvannsspeilet heves. 

Kunnskapsbehov

Det er behov for vegetasjonsøkologiske undersøkelser som sammenlikner limno-soligene flommyrer med soligene myrer uten flomvann. Dette for å kunne bestemme gradientlengder for forskjellen mellom jordvann (VT∙0) og elvevann (VT∙b), og avgjøre om elvevann (VT∙b) skal slås sammen med jordvann (VT 0) eller innsjøvann (VT∙a).