OR Overrisling

• Innhold
• Basistrinn

Poikilohydriske organismer mangler eller har svært begrenset evne til å regulere vannutvekslingen med omgivelsene. De tar derfor opp vann og næringsstoffer direkte gjennom overflaten. Eksempler på slike organismegrupper er moser og lav, som er fysiologisk aktive som fuktige og i en dvalemodus som uttørket. De fleste arter tåler noe uttørking, men toleransen for hyppig uttørking og oppfukting varierer. Lav- og mosearters evner til å tåle langvarig uttørking og høye temperaturer i tørr tilstand, samt evne til å holde på vann, varierer også.

Felles for slike organismer er at deres produksjon er positiv når de er fuktige og andre betingelser, som for eksempel temperatur og stråling over visse minsteverdier, er oppfylt. Varigheten av fuktige forhold for å opprettholde fysiologisk aktivitet er en av de aller viktigste begrensende miljøvariablene for forekomster av disse organismene. Varigheten av oppfuktet og uttørket tilstand forklarer mye av variasjonen i artssammensetning i mose- og lavdominerte samfunn, som for eksempel på nakent berg.

Uttørkingsvarighet på nakent berg avhenger av, i tillegg til graden av overrisling, hvor eksponert berget er for uttørking. Derfor er det to, mer eller mindre uavhengige lokale komplekse miljøvariabler, OR Overrisling og UE Uttørkingseksponering, som sammen beskriver uttørkingsvarighet for ikke-jorddekt mark. Parallellen til disse på jorddekt fastmark er henholdsvis VM Vannmetning og UF Uttørkingsfare. Variasjonen langs OR Overrisling og UE Uttørkingseksponering er i stor grad frikoblet i tid, i rom, og med hensyn til artenes responser.

Til grunn for bruk av OR Overrisling og UE Uttørkingseksponering er at det finnes en tilsvarende variasjon i artssammensetning relatert til faren for uttørking og normal fuktighet. Årsaken til bruk av parallelle sett av begreper for jorddekte marksystemer og nakent berg, er at det er forskjeller i mekanismer for tilførsel av vann, substratets evne til å holde på og lagre vann, og forskjeller i dominerende primærprodusenters vannhusholdning.

OR Overrisling uttrykker variasjon i substratets normale fuktighet på ikke- jorddekt mark, gitt konstant eksponering for sollys og fuktighet. En gitt posisjon langs OR Overrisling på for eksempel nakent berg, er derfor et uttrykk for hvor lenge substratet på stedet fortsatt holdes fuktig fra avrenning etter en nedbørsperiode, sammenliknet med steder med tilsvarende uttørkingseksponering og som mangler ekstra vanntilførsel fra overflateavrenning.

Analyser av generalisert artslistedatasett viser at variasjonen i artssammensetningen av moser relatert til OR Overrisling fra ikke-overrislet berg til overrislet berg er vesentlig større enn langs den parallelle variabelen VM Vannmetning i fastmarksskogsmark. Analysene viser også OR Overrisling kan deles i tre standardtrinn innen T1 Nakent berg. Med økende grad av overrisling finner det sted en homogenisering av artssammensetningen, med økende dominans av generalister, for eksempel rødmesigmose Blindia acuta og mattehutremose Marsupella emarginata. Overrisling øker mosene og lavene sin produktivitet og store moser og lav favoriseres på bekostning av små. Små arters mulighet til å finne egnede levesteder i sprekker og andre mikrohabitater er derfor begrenset til der hvor overrislingen er sterk. Periodevis overrisling, som ikke er sterkere enn at sprekker og små hulrom ikke blir overvokst av store moser, kan også legge til rette for høy artsrikdom.

Landdelen av flomsonen langs elver og innsjøer, representerer et kvalitativt forskjellig regime av vanntilførsel, med større innslag av vannbetinget forstyrrelse. Det gjør at artssammensetningen her er betydelig forskjellig fra den på overrislet berg.

Kunnskapsbehov: 

Det er behov for generaliserte artslistedatasett for lav på berg for en eventuell revisjon av den foreslåtte basistrinninndelingen av gradienten. Videre er det er behov for empiriske studier av mose- og lavartssammensetningen på nakent berg og deres forhold til viktige miljøvariabler, inkludert for graden av overrisling.