Rådyr er Norges minste hjorteviltart, og voksne individer veier vanligvis mellom 18 og 36 kg. Hannen kalles råbukk, hunnen rå eller geit, mens avkommet kalles kje, lam eller kalv. Rådyr har lange, spinkle lemmer og spisse, smale klover. Halsen er lang og hodet  smalt, med store øyne og ører. Medregnet hale kan rådyr bli inntil 140 cm lang og vanlig skulderhøyde er mellom 63 og 75 cm. Sommerpelsen er rødbrun, mens vinterpelsen mer går i gråbrunt. Som hos hjort er hårene på innsida og baksida av lårene lyse og danner et «speil» når en ser dyret bakfra. Pelsen til et rådyrkje er gråaktig, brunsort til rødbrunaktig, med rekker av hvite flekker langs kroppen. Midtlinjen er uten flekker.

Geviret til råbukken er kort og enkelt med inntil tre tagger per horn. Dette felles årlig mellom oktober og desember, men vokser hurtig ut igjen. Under veksten er det dekket av tynn basthud med tette, korte hår som sørger for tilførsel av næringsstoffer under tilveksten. Når geviret er ferdig utvokst stopper blodtilførselen til basthuden, som da gradvis tørker og faller av. Bukken fjerner selv restene ved å gni geviret mot trestammer og busker; bukken «feier» geviret, noe som vanligvis skjer i april-mai. Både bukk og geit kan utstøte varsellyder som minner om et kraftig hundebjeff når de blir skremt. Rågeitas kallelåt er en høy pipetone.