Sirkulerende innsjøvannmasser
Sirkulerende innsjøvannmasser omfatter økosystemer i stillestående vann (lentiske systemer), det vil si ferskvannsforekomster med lav vanngjennomstrømningshastighet og lang oppholdstid eller mer eller mindre uten vanngjennomstrømning, biologisk karakterisert ved forekomst av en fullstendig næringskjede som inneholder krepsdyrplankton.
Sirkulerende innsjøvannmassers organismesamfunn inneholder pelagiske organismer, både aktivt svømmende (nekton) og passivt flytende arter (plankton), samt organismer som lever i og på vannoverflata (neuston). Som økosystem er sirkulerende innsjøvannmasser et delvis lukket system. Vann med løste næringsstoffer og levende organismer og dødt organisk materiale tilføres fra omgivelsene og avgis, dersom innsjøen er forbundet med et større vassdrag gjennom en utløpsbekk, til andre vannforekomster. To ganger i året, under vår- og høstsirkulasjonen, finner det sted en fullstendig omrøring av vann fra ulike dyp, som blant annet fornyer bunnvannets oksygen.
Definisjonsgrunnlag og avgrensning
Variasjon
Framlegget til inndeling tar utgangspunkt i, og er kompatibel med, inndelingen i innsjøtyper i henhold til Vanndirektivets typologi (VRD; Solheim & Schartau 2004, Anonym 2013), men avviker fra denne på følgende punkter som resultat av tilpasning til reglene for hovedtypetilpasset trinndeling av LKM:
- Trinn langs enkelte viktige «typologifaktorer» i Vannveilederens typeinndeling er slått sammen eller delt litt annerledes. Spesielt gjelder dette kalkinnhold (KA), som på grunnlag av analyser av planteplankton i innsjøer på Sørøstlandet (generalisert artslistedatasett B13; se NiN[2]AR2, kapittel B13) er delt i tre trinn som ikke samsvarer med trinngrensene i Vannveilederen. Basistrinninndelingen kan imidlertid brukes til presis oversettelse mellom typer i de to systemene [Innenfor KA∙1 svarer basistrinn KA∙ab til Vannveilederens (VV) type «svært kalkfattig», mens basistrinn KA∙c sammen med KA∙2, basistrinn KA∙de svarer til VV-typen «kalkfattig». KA∙2, basistrinn KA∙f, utgjør sammen med KA∙3, basistrinn KA∙g, VV-typen «moderat kalkrik», mens KA∙3, basistrinn KA∙hi utgjør VV-typen «svært kalkrik».]
- Det skilles ikke mellom høyderegioner (oppfattes som bioklimatisk, regional variasjon i NiN) i grunntypeinndelingen i NiN 2
- Størrelsesinndelingen i Solheim & Schartau (2004) og dybdeinndelingen i Anonym (2013) er erstattet med en finere inndeling på grunnlag av størrelsesrelatert miljøvariabilitet (SM), en LKM som uttrykker variasjonen fra store og stabile til små og ustabile vannforekomster.
- En ny LKM, konnektivitet (KO), er inkludert for å skille mellom innsjøer med og uten naturlige vandringsveger for organismer inn og ut av vannforekomsten.
Framlegget til trinninndeling av antatt viktige LKM i NiN 2 tar utgangspunkt i ferskvannsfaggruppas drøfting av omfanget av variasjon langs hver av de antatt viktige LKM, i analysene av generalisert artslistedatasett B02 for krepsdyrplankton og B13 for planteplankton på Sørøstlandet. Artslistedatasett B02 som indikerer at det er grunnlag for en oppdeling av kalkinnhold (KA) og humusinnhold (HU) i to artsgruppe- og hovedtypespesifikke trinn hver (se NiN[2]AR2, kapittel B2), mens B13 indikerer at det i hvert fall er grunnlag for oppdeling av KA i tre, kanskje til og med fire trinn, Undersøkelser av variasjon i fiskeartssammensetning i innsjøer (Sandlund et al. 2013, Å. Brabrand & T. Hesthagen, pers. medd.) indikerer imidlertid at det ikke er nok systematisk variasjon til artsgruppe- og hovedtypespesifikk oppdeling av noen av de aktuelle LKM, kanskje med unntak av SM. Siden betydelig vekt (50 %) skal legges på planter, blir KA delt i tre trinn og HU i to hovedtypetilpassete trinn.
J. Økland & K. Økland (1996) antyder at det går viktige skiller i artssammensetning (først og fremst i form av artsuttynning) ved overgangen mellom innsjøer som er dype nok til å ha sjiktete vannmasser og som har god sirkulasjon på den ene siden og grunne og/eller små innsjøer på den andre siden, mellom sistnevnte og små dammer eller pytter med stor miljøvariabilitet, og mellom disse og temporære vannansamlinger. Dette indikerer inndeling av størrelsesrelatert miljøvariabilitet (SM) i fire hovedtypespesifikke trinn.
Kunnskapsbehov
– Sammenstilling av generaliserte artslistedatasett for flere relevante artsgrupper enn krepsdyrplankton og planteplankton og for andre deler av landet enn Østlandet, gjerne også med utgangspunkt i en finere oppdeling av hver LKM enn den foreslåtte hovedtypetilpassete trinninndelingen (f.eks. ved bruk av Vannveilederens typologi), for presis testing av den foreslåtte trinninndelingen av antatt viktige LKM.
– Vurdering av hvorvidt konnektivitet (KO), som ikke er «typologifaktor» i Vannveilederens typeinndeling, gir opphav til betydelig variasjon i artssammensetning (den er tentativt inkludert i beskrivelsessystemet for F1 som en uLKM).
– Det må, på grunnlag av sammenstilling av kunnskap om artssammensetningen av planktoniske alger og mikrofauna, vurderes hvorvidt vanntilførsel (VT) også bør inkluderes som (t)LKM for sirkulerende vannmasser (F2), slik den er det for eufotisk limnisk sedimentbunn (L2).
Grunntypeinndeling
L1 er delt i 19 GT for antatt realiserte kombinasjoner av hLKM 4 SM × hLKM 3 KA × tLKM HU, + 2 GT for spesielle kombinasjoner av TU∙2 med SM, KA og HU.
