Trær vokser mesteparten av livet. Størrelsen på et tre, for eksempel målt som diameter i brysthøyde, øker derfor helt til treet når en stagnasjonsfase mot slutten av livsløpet. Trær kan bli svært gamle. Sjøl et treslag som gran kan, til tross for sin relativt løse ved, nå en alder på 450 år (Rolstad et al. 1996). I Sverige er målt alder på furutrær over 800 år og på einer over 1000 år (Engelmark & Hofgaard 1985). Kongeeika (dansk: kongeegen) i Jægerspris nordskov på Nord-Sjælland anses å være Nordens eldste tre, med alder anslått til 1 500–2 000 år (http://www.da.wikipedia.org/wiki/Kongeegen).

Med økende alder inntreffer en rekke endringer i treets struktur, som medfører utvikling av et stort mangfold av mikrohabitater [den lokale basisøkoklinen mikrohabitat: planter og vedboende sopp (MI–A), som har 12 trinn hvorav fire er delt opp i 16 deltrinn; ytterligere spesifisering av mikrohabitatet er mulig ved hjelp av en plasseringsindikator (Artikkel 1: D6d)]. Eksempler på mikrohabitater (se Bilde 1) er mikrohabitat: planter og vedboende sopp (MI–A) deltrinn AY8B barksår, trinn AY10B (eksponert) vedoverflate, trinn AY11 hulhet i ved (med deltrinn AY11A ved i hulrom, deltrinn AY11N tremold i hulrom og deltrinn AY11C andre mikrohabitater i eller i tilknytning til hulrom) og trinn AY12 vedboende sopp (også med tre deltrinn). Barkstrukturen endrer seg også, og gir opphav til variasjon langs den lokale basisøkoklinen substrattilstand: barkstruktur (ST–B). Skillet mellom trinn BY1 glatt bark, trinn BY2 ruglete bark og trinn BY3 sprekkebark er lagt til grunn for grunntypeinndeling av livsmedium-hovedtypen på bark

Trestørrelsen har i seg sjøl betydning for artsmangfoldet, av tre grunner:

• Når størrelsen øker, øker også treets overflate og volum (også volumet av krona), slik at det blir ’plass til’ flere arter på treet. En av de få ’lovene’ i økologien som har bortimot generell gyldighet, er ’loven’ om art-areal-relasjonen, som sier at antallet arter øker når omfanget av undersøkelsesområdet øker (Arrhenius 1921, Palmer & White 1994, Scheiner 2003). Sammenhenger mellom trestørrelse og artsrikdom av lav og moser er vist for osp av Gustafsson & Eriksson (1995), for gran av Holien (1997) og for hassel av Ihlen et al. (2001).
• Fordi store trær også er gamle, impliserer grov størrelse at treet har stått og ’samlet arter’ i lang tid. For trær har loven om art-areal-relasjonen også gyldighet for tidsdimensjonen, fordi det omtrent alltid vil finnes åpent rom å kolonisere på et tre (Adler et al. 2005). Høy alder bidrar derfor til en positiv sammenheng mellom trestørrelse og artsmangfold.
• Den aller viktigste årsaken til at store trær har et stort mangfold av assosierte arter, antas å være det store mangfoldet av mikrohabitater som utvikles med økende alder og størrelse på trær (Bilde 1). Sammenhenger mellom mikrohabitatmangfold og artsmangfold av påvekstorganismer er påvist av Holien (1997) for lav på gran, og framheves som en vesentlig årsak til at hele 53 rødlistete insektarter ble funnet ved kartlegging av insektfaunaen i tilknytning til 30 hule eiker på 6 ulike lokaliteter i Sør-Norge i 2006 (Sverdrup-Thygeson et al. 2007). I MiS-håndboka (Anonym 2001) anslås antallet rødlistearter som er knyttet til gamle trær til ca. 60, men dette er helt sikkert et underestimat. Mange av disse rødlisteartene er spesialister knyttet til spesifikke mikrohabitater, for eksempel hulrom i ved [mikrohabitat: planter og vedboende sopp (MI–A) trinn AY11 hulhet i ved], se objektgruppa levende tre som huser spesielt livsmedium (LT).

Med økende alder inntreffer også kjemiske endringer, for eksempel i bark-pH og barkens innhold av ulike elementer. Dette er vist for eik av Bates & Brown (1981) og for osp av Gustafsson & Eriksson (1995). Variasjon i alder og størrelse er derfor en viktig kilde til variasjon i bark-pH innen ett og samme treslag, som gjør at treslagene ikke uten videre kan fordeles på entydige kategorier langs økoklinen kalkinnhold (KA) (se beskrivelse av denne økoklinen).