Relevant skala

Skogbestandsavgang (BA) skjer oftest som følge av hogst. Variasjon i skogbestandsavgang (BA)  gjenspeiler derfor først og fremst utstrekingen på forvaltningsenhetene (avvirkingsenhetene) i skogbruket, som i noen grad er bestemt av variasjon langs de viktigste lokale basisøkoklinene og lokale topografiske forhold, i noen grad av aktuell driftsform. Bestandsskogbrukets avvirkingsenheter har en utstrekning på (10–)50–1 000 m. Naturlig avgang [skogbestandsavgang (BA), først og fremst enkeltvariablene skogbrann (BA–2), insektangrep (BA–4), stormfelling (BA–7) og snørasfelling (BA–8)] resulterer i foryngelsesflekker med svært variabel utstrekning. Området som ble utsatt for den store skogbrannen i Mykland (Froland, Aust-Agder) 9–14. juni 2008, som førte til at ca. 25 km2 skog til en verdi av 30 millioner kroner gikk tapt, er et eksempel på et svært stort areal som tilhører samme bestandsavgangskategori [skogbrann (BA–2) trinn 5]. Innenfor dette artelet finnes imidlertid mindre og større flekker (arealenheter) som ikke gikk med i skogbrannen. Fordi skogbestandsavgang (BA) bare benyttes for tilstandsbeskrivelse av arealenheter på natursystem-nivået i skogsmark, som i grunnversjonen av NiN versjon 1 (se Artikkel 1: E1b punkt 2a) har minsteareal 500 m2 (som svarer til en sirkelformet arealenhet med diameter 25.2 m), er relevant skala for skogbestandsavgang (BA) 25–1 000(–3 000) [101,5–103(–103,5)] m.

Naturlige prosesser knyttet til død av enkelltrær og mindre tregrupper, fanges opp av tilstandsøkoklinen tetthetsreduksjon i skogbestand (TR).