Definisjonen av ’fremmed art’ i NiN følger Norsk svarteliste 2007 (Gederaas et al. 2007), som i sin tur baserer sin definisjon på IUCN-definisjonen av alien species (http://iucn.org/places/medoffice/invasive_species/docs/iucn_guidline_

prev_bio.pdf ): ’Fremmede arter er arter, underarter eller lavere takson som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde (tidligere eller nåværende) og spredningspotensiale

(utenfor det området den kan spres til uten hjelp av mennesket, aktivt eller passivt) og

inkluderer alle livsstadier eller deler av individer som har potensial til å overleve og formere seg’. Begrepet ’fremmed art’ omfatter altså taksa (systematiske enheter) som opptrer og overlever på et sted de ikke har evne til å spre seg til uten menneskets hjelp. Gederaas et al. (2007) presiserer definisjonen ved å spesifisere sju grupper av arter som skal regnes som ’fremmed art’:

1. arter bevisst satt ut i naturen (Bilde 1)
2. arter rømt fra fangenskap og oppdrett, eller forvillet fra dyrkning og næringsrettet virksomhet (Bilde 2)
3. arter kommet som blindpassasjer under transport/forflytting av dyr, planter, varer og mennesker
4. arter spredt fra ville bestander i naboland der opprinnelse skyldes a), b) eller c)
5. arter spredt med menneskelig medvirkning, der kunnskap om spredningsmåte er mangelfull
6. norske arter (stedegne) spredt til nye områder i Norge som en følge av menneskelig aktivitet
7. foredlete, stedegne arter spredt i Norge

Bruken av ’art’ i definisjonen er upresis i og med at også lavere systematiske enheter (taksa) inkluderes i fremmedartsbegrepet. Ordet ’art’ er likevel beholdt fordi ’fremmed art’ er et svært godt innarbeidet begrep. Også genetisk modifiserte (inkludert foredlete) organismer omfattes av fremmedartsbegrepet.

Gederaas et al. (2007) valgte begrepet ’fremmed art’ framfor ’introdusert art’ for å unngå å gi assosiasjoner til ’introdusere’, som forbindes med aktive handlinger. Forekomst av en ny ’fremmed art’ behøver slett ikke skyldes en aktiv handling.

Definisjonen av ’fremmed art’ er ikke presis. Det er særlig begrepet ’stedegen’ som inngår i punkt 6 i den presiserte fremmedartsdefinisjonen som avgjør om en art blir vurdert som fremmed eller ikke. Gederaas et al. (2007) drøfter begrepet ’stedegen’ og konkluderer med å inkludere i begrepet ’ikke stedegen art’ (det vil si ’fremmed art’) arter som har kommet til Norge i løpet av de siste 200 årene. Med denne definisjonen svarer ’stedegen art’ omtrent til begrepene ’heimleg art’ hos Lid & Lid (2005) og ’neofytt’ hos Fremstad & Elven (1997), som etter definisjonene omfatter arter som har etablert seg i Norge etter 1750. Datamaterialet for vurdering av stedegenhet begrenser seg stort sett til innsamlinger og observasjoner fra og med begynnelsen av 1800-tallet (Gederaas et al. 2007).

Omtrent alle elementer i fremmedartsdefinisjonen er kan og/eller bør problematiseres. Plasseringen av en arealenhet langs tilstandsøkoklinen fremmedartsinnslag (FA) på grunnlag av artssammensetningen påvirkes sterkt av hvordan punkt 6 i den presiserte fremmedartsdefinisjonen blir tolket. Det er også grunn til å tro at lista over fremmede arter vil endre seg over tid. Da vil også kvantitative mål på fremmedartsinnslaget endre seg.