Strandberg omfatter fast bunn (bunn som er stabil også ved sterkt bølgeslag og sterk strøm, det vil si blokkdominert bunn og fast fjell) i landstrand-delen av fjæresonen (det vil si som er dekket av havvann mindre enn halve tida, inkludert bølgeslags- og sjøsprøytsonen – supralittoralsonen). Innenfor strandberg finnes stor variasjon i bølgeenergi (eksponeringsgrad). Strandberg kan flekkvis huse karplanter, men berg uten sprekker eller andre steder hvor planter kan få fotfeste, kan mangle karplantevegetasjon over større områder. Lav-, mose- og/eller algevegetasjon er praktisk talt alltid til stede, og danner karakteristiske soneringer, Viktige arter i nederste del av strandberg er blågrønnbakterier som Calothrix spp. og den svartfargete laven marebek (Verrucaria maura); se Bilde 1–4. Ovenfor marebek-sonen er den oransje messinglaven (Xanthoria parietina) et karakteristisk innslag (Bilde 2). Strandberg dekker oftest små arealer, men kan på svært værutsatte steder ha betydelig lineær og vertikal utstrekning (og strekke seg flere titalls meter innover land; Bilde 5).