Habitat

Opphav
Ole Jørgen Lønnve
Utgiver
Biofokus
Lisens
CC BY 3.0 Creative Commons Attribution

Veikanter kan ha stor diversitet av planteveps. Langs slike kanter kan mange arter Tenthredo forekomme, men også flere arter Macrophya, Tenthredopsis, Rhogogaster og Aglaostigma. I tillegg forekommer en rekke andre planteveps i tilknytning til vegetasjonen langs veien. Fra Løten i Hedmark.

Opphav
Ole Jørgen Lønnve
Utgiver
Biofokus
Lisens
CC BY 3.0 Creative Commons Attribution

I bjørk- og vierregionen i fjellet forekommer flere arter Tenthredininae. Rhogogaster viridis og R. punctulata er vanlige her, mens Pachyprotasis rapae og flere arter Tenthredo også kan forekomme i slike habitater. I tillegg er underfamilien Nematinae særlig artsrik. Fra Øvre Heimdalsvann, Øystre Slidre i Oppland.

Opphav
Ole Jørgen Lønnve
Utgiver
Biofokus
Lisens
CC BY 3.0 Creative Commons Attribution

Mosaikkpregete habitater i tilknytning til vassdrag kan huse flere arter. Arter som Tenthredopsis auriculata, Perineura rubi, Macrophya albicincta samt flere Tenthredo-arter er tilknyttet slike habitater. Fra Ringnesbekken i Askim, Østfold.

Underfamilien er representert i de fleste habitater hos oss, men det er til dels stor forskjell på hvilke habitater ulike arter foretrekker. Arter særlig i slektene Tenthredopsis og Aglaostigma samt flere Tenthredo-arter foretrekker eng- og kanthabitater (figur 7). Mange Tenthredo- og Macrophya-arter foretrekker skog med rikt innslag av løv og frodig undervegetasjon, mens enkelte andre arter, spesielt Rhogogaster, er særlig tallrike i fjellbjørkeskogen og i vierbeltet i fjellet (figur 8). Noen arter foretrekker spesielt varme lokaliteter (f.eks. Tenthredo scrophulariae,Tenthredopsis litterata og Macrophya montana), mens Tenthredo moniliata og Aglaostigma gibbosum foretrekker mer fuktige og sumpaktige habitater. Kanter mot vassdrag, hvor det er en mosaikk av løvskog med innslag av frodig, fuktig og kraftig vegetasjon med diverse gress-, starr-, bregne-arter og forskjellige høystauder, er også habitat for en rekke arter, f. eks. kan de litt uvanlige artene Perineura rubi og Tenthredopsis auriculata påtreffes her (figur 9). Et generelt trekk hos bladveps, er at de synes å foretrekke habitater med lite maur. Sannsynligvis er bladvepslarver spesielt utsatt for maurpredasjon.