Retusa obtusa (Montagu, 1803)

Skallet er utvendig og hvitt til hvitaktig gjennomsiktig, med en avlang sylindrisk form. Åpningen er smal og strekker seg hele lengden av skallets siste vridning (som utgjør store deler av skallet). Toppen av skallet (apeks) er avkortet, eller kan stikke litt ut av skallet. Skallet har en umbilikalkanal (umbilicus). Skallet har av og til et mønster bestående av svake spirallinjer og svake vekstlinjer. Lengden av skallet varierer mellom 1,3–3,4 mm.

Kroppen er hvit, og hodeskjoldet er fliket mot bakenden og en midtlinje mangler. Foten mangler sideforlengelser (parapodialfliker) og mantelen mangler forlengelser under sneglen (pallialflik). Larvenyren er ikke synlig gjennom skallet.

| Lena Tina Ohnheiser

| Lena Tina Ohnheiser | Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen

• 
• Lisens
• CC BY 3.0
• Opphav
• Lena Tina Ohnheiser
• Utgiver
• Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen
• Last ned (214 KB)
• Rediger (Krever innlogging)

Det hannlige reproduksjonssystemet, målestokk = 200 μm. Forkortelser: pk: peniskammer, pr: prostata.

Raspetungen (radula) mangler. Kråsen (tyggemagen) er avrundet, er ikke dekket av muskelfiber, og inneholder lysebrune plater som har lik størrelse. Platene har mørke knotter (tuberkler) på overflaten. Undersiden av platene har et nettlignede mønster av fordypninger og hull, disse ligger under knottene på overflaten. Den fremre delen av fordøyelsessystemet har en kro (samlemage). Det hannlige reproduksjonssystemet består av et avlangt peniskammer og en prostata som består av vridde fliker, det to er korte og en er lang, sistnevnte har er gulaktig og kornete strukturer på enden.

Finnes på dyp mellom 4-30 m på sand og gjørmete sand, der den spiser Hydrobia ulvae snegler og foraminiferer (Thompson 1988).

I Norge finnes denne arten langs hele norskekysten (Brattegard & Holthe 2001). Denne arten finnes også rundt Grønnland, Island, Nova Scotia og Aleutene (Thompson 1988).