Disaringvinge
Erebia disa
Vingespenn
42-48 mm.
Kjennetegn
Vingeoversiden er mørkebrun. Framvingen har en rad øyeflekker som så å si alltid er uten kjerne og som har bred brungul ring. Bakvingen mangler helt øyeflekker. Undersiden er gråbrun med et vanligvis renere brunt tverrbånd. Av og til finnes det en hvit prikk på midten. Arten kan forveksles med emblaringvinge, men denne har nesten alltid øyeflekker på bakvingeoversiden og en dobbel øyeflekk øverst på framvingeoversiden.
Totalutbredelse
Nord-Europa, Kola, på tundraen øst til Beringstredet, fjellområder i Sibir og det nordlige Mongolia. I Nord-Amerika fra store deler av Canada og Alaska.
Utbredelse i Norge
Lierne i Nord-Trøndelag, Saltdal i Nordland og store deler av Finnmark. Den mangler i de nordligste og vestligste delene av Finnmark og er ikke kjent fra Troms. Generelt sjelden, men kan opptre i antall på biotopen.
Unge stadier
Biologien er dårlig kjent, men larven er sannsynligvis toårig med gress og/eller starr (Carex) som vertsplanter. Den er okergul-grønn, lysere på ryggen, med en tydelig mørk rygglinje og med brede, lyse sidestriper. Det er en utydelig grønn linje over åndehullene og langs føttene. Hodet er gult. Larven overvintrer to ganger og blir 35 mm lang. Puppen ligger på bakken mellom plantedeler.
Flyvetid
Ultimo juni - medio juli.
Økologi
På myr bevokst med gress og starr i bjørkebeltet eller høyere, gjerne hellende myr.