Engperlemorvinge Brenthis ino (Rottemburg, 1775)

33-42 mm.

Framvingen er noe mer avrundet enn hos våre øvrige små perlemorvinger. Oversiden er oransje med et relativt spinkelt mønster av svarte flekker, men med kraftig mørkt kantbånd. Bakvingeundersiden er brungul og mangler sølvflekker. Det er et gult tverrbånd kantet med brunt og gjennomskåret av brune ribber på indre halvdel av vingen. Utenfor dette er det et brunt eller brunfiolett tverrbånd med små øyeflekker. Disse to trekkene gjør arten lett å kjenne igjen.

Nord- og Mellom-Europa og østover til Japan.

Temmelig vanlig på Østlandet og Sørlandet. Spredt på Vestlandet og i Trøndelag. Arten er i ekspansjon nordover.

Larven lever på mjødurt og bringebær, eventuelt også andre Rubus-arter. Den er gulbrun med dobbelt gullig rygglinje i en bred stripe, og har gul sidestripe og svartpiggete gule torner. Den blir 30-35 mm lang. Overvintringen skjer som larve.

Medio juni - medio august.

På enger, skoglysninger, skråninger og myrkanter med bringebær eller mjødurt.