Argusblåvinge Plebejus argus (Linnaeus, 1758)

23–27 mm.

Liten art. Hannens vingeoverside er blå med relativt bred svart ytterkant. Hunnen er brun, ofte med blå bestøving ved vingerota, og har oransje halvmåner langs vingekanten, i det minste på bakvingen. Hannens underside er lyst grå, hunnens er mer brunlig. Bakvingeundersiden har en rad kraftige oransje flekker langs ytterkanten. Disse er avgrenset innad av en rad svarte halvmåner, og utad av en rad svarte pletter med blå eller grønnlig kjerne. Framvingeundersiden har mindre framtredende oransje kantflekker. Arten er svært lik idasblåvinge, og det eneste sikre ytre kjennetegn som skiller artene er at argusblåvinge har en liten pigg ytterst på framskinnebeinet, som mangler hos idasblåvinge (må studeres med lupe). Normalt har hannen av argusblåvinge dessuten bredere svart ytterkant på vingenes overside, mens hunnene av de to artene ikke lar seg skille sikkert utfra vingetegningene.

Europa og østover til Japan.

Arten er temmelig vanlig på Østlandet, Sørlandet og indre deler av Vestlandet nord til Surnadal i Møre og Romsdal. Argusblåvingen er en lavlandsart.

Egget overvintrer og klekker om våren. Larven lever på røsslyng, blokkebær og ulike erteplanter som tiriltunge og kløver (Trifolium). Den er grønn med brun, hvitkantet ryggstripe og sidestriper i henholdsvis mørkere grønt, hvitt, og brungrønt. Larven har samliv med maur, og mottar stell og beskyttelse fra maurene i bytte mot sukkerholdig sekret som den skiller ut.

På røsslyng (Calluna vulgaris), blokkebær (Vaccinium uliginosum) og ulike erteplanter som tiriltunge (Lotus corniculatus) og kløver (Trifolium).

Ultimo juni - august.

Tørre enger og andre åpne, magre biotoper med røsslyng og blomster, ofte på sandet jord.