Børstespinnere Bjørnespinnere Viftefly Nebbfly Rivulinae Scoliopteryginae Hypenodinae Boletobiinae Toxocampinae Erebinae

Praktflyene er en variert familie med små til svært store arter. Familien inkluderer bjørnespinnere og børstespinnere, samt flere artsgrupper som tidligere hørte innunder nattflyene, deriblant de karakteristiske ordensbåndene (Catocala). Molekylære studier har vist at disse gruppene hører naturlig sammen, men det er vanskelig å angi ytre fellestrekk for dem.

Praktflyene omfatter børstespinnere (Lymantriinae), bjørnespinnere (Arctiinae) samt flere grupper som tidligere ble regnet som primitive nattfly, deriblant viftefly (Herminiinae), nebbfly (Hypeninae) og ordensbånd (Catocala). Familien fremstår som lite enhetlig, men molekylære undersøkelser har vist at dette er en godt støttet gruppe innenfor sommerfuglene. Sammen med nattflyene og båtflyene skiller de seg fra øvrige sommerfugler på en detalj i framvingens ribbenett: ribbe M2 starter lavt nede i cellen, noe som gjør at cubitalcellen synes å danne fire forgreininger. Hos de nærtstående tannspinnerne (Notodontidae) starter ribbe M2 omtrent midt på cellen slik at cubitalribben ser ut til å dele seg i tre. Praktflyene har overveiende noe bredere vingefasong enn nattflyene.

Børstespinnere (Lymantriinae) har inntil nylig vært oppfattet som en egen familie, men regnes nå til praktflyene. De har en karakteristisk hvilestilling med vingene flatt ned mot underlaget, slik at dyret danner en trekantform med de hårete frambeina stikkende fram foran hodet. Larvene er ofte fargerike med lange hår og børster. Bjørnespinnerne (Arctiinae) er også blitt degradert fra egen familie til en underfamilie av praktfly. Omtrent halvparten av artene lever på lav og regnes til gruppen lavspinnere. Disse er for det meste spinkle, smalvingede arter med svært enkelt eller manglende vingemønster. De øvrige artene av bjørnespinnere er oftest store og fargesprakende, og mange av artene er giftige. De lever på ulike urter, og larvene har ofte tykk brun pels, derav navnet på underfamilien. Herminiinae (viftefly) er spinkle, bredvingede dyr med lange palper som oftest er buet oppover. Hannene er gjerne utstyrt med fortykkelser på antennene, og frambeina har lange hårdusker som kan foldes ut som en vifte. Hypeninae (nebbfly) har samme vingeform som Herminiinae, men har alltid lange fremadrettede, nebblignende palper. Underfamiliene Rivulinae og Hypenodinae omfatter små arter som lett kan forveksles med mott (Pyraloidea). Underfamilien Scoliopteryginae inneholder bare én norsk art: flikflyet. Artene i denne gruppen har kraftig sugesnabel utstyrt med pigger, som de bruker til å ta hull på fruktskall for å suge saften innenfor. På engelsk kalles gruppen ”fruit-piercing moths”. Underfamilien Boletobiinae omfatter bredvingede arter som lett kan forveksles med målere (Geometridae). Underfamilien Toxocampinae har bare én slekt i Norden, Lygephila. De tre artene i slekten lever på erteplanter. Underfamilien Erebinae omfatter mellomstore til svært store arter med brede vinger. Til denne gruppen hører de karakteristiske ordensbåndene (Catocala), som har blå, røde eller gule bånd på bakvingen. Gruppen er rikt representert i tropene, og artene tiltrekkes sterkt av gjæret frukt.

Praktflyene er verdens største sommerfuglfamilie, med over 24 000 arter på verdensbasis. Gruppen er særlig godt representert i tropene. I Norge finnes det 65 arter.