Bloddråpesvermere Zygaenidae

Bloddråpesvermerne har fått sitt norske navn etter de karakteristiske røde flekkene som de fleste artene bærer på vingene. Mange av artene inneholder blåsyre, og det kontrastrike mønsteret varsler eventuelle predatorer om at de smaker vondt. Sommerfuglene er i tillegg meget robuste, og tåler hard medfart fra for eksempel et fuglenebb.

De voksne sommerfuglene er utpregede solskinnsdyr, og i likhet med dagsommerfuglene er de avhengige av åpne, blomsterrike områder. Der finner larvene føde på ulike urter, og de voksne sommerfuglene finner nektar i blomsterkronene. Alle våre arter overvintrer som larver, og disse overvintrer ofte flere ganger før de fullfører utviklingen. Forpuppingen skjer i vegetasjonen i en karakteristisk, papiraktig kokong. Før klekkingen presser puppen seg delvis ut av kokongen.

På grunn av endringer i kulturlandskapet har mange bloddråpesvermere gått sterkt tilbake både i Norge og ellers i Nord- og Mellom-Europa. Faktorer som gjør at blomsterengene forsvinner, er gjengroing med skog, gjødsling, samt opphør av beite og slått. Disse faktorene påvirker og truer i dag samtlige av de norske bloddråpesvermerne med unntak av fjellbloddråpesvermeren Zygaena exulans.

Bloddråpesvermerne teller omkring 1000 kjente arter på verdensbasis. Ti av disse forekommer i de nordiske landene, og seks finnes i Norge. De ”ekte” bloddråpesvermerne (underfamilien Zygaeninae) er rikt representert i Europa, Nord-Afrika og Midt-Østen. Slekten Zygaena har 95 arter i dette området, og fem av de norske artene hører til denne slekten. Den sjette norske arten, grønn metallsvermer Adscita statices, tilhører underfamilien metallsvermere, Procridinae. Globalt er dette den største underfamilien, men i Europa er det forholdsvis få arter, som alle har ensfargede, metallisk grønne framvinger.